Kartets bunnfeltbunnfeltet

Fakta

Kort definisjon

Kartets bunnfelt er rubrikkene under selve rutenettet som sier hvem dataene tilhører, hva som er talt, og hvem som har hvilken rolle. Et navn i supervisor- eller advisor-rubrikken er en påstand om at personen faktisk leser kartet; er påstanden usann, skal rubrikken stå tom.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Under rutenettet løper det rader med små rubrikker. De ser ut som skjemavelde, og de er det motsatte: de svarer på spørsmålene et kart ellers ikke kan svare på – hvem er dette, hva er målt, og hvem har ansvaret?

De tolv rubrikkene er supervisor, advisor, manager, depositor, agency, timer, counter, behaver, age, label, charter og counted. Tolv små streker som gjør et rutenett til et dokument.

Den viktigste av dem er counted: en kort beskrivelse av hva som faktisk telles, gjerne med symbolene rett i teksten – «● = kommer på signal, × = overhørte signal». Da vet enhver leser hva prikkene og kryssene betyr uten å spørre.

Og så regelen som er verdt å stoppe ved: leser ikke supervisoren kartet innimellom, skal feltet stå tomt. Ikke fordi personen er uviktig, men fordi et navn i den rubrikken er en påstand: «denne personen ser disse dataene og har et forhold til dem.» Er påstanden usann, skal den ikke stå der.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

whiteneely2012 (s. 11) presiserer to ting om feltet før rubrikkene listes: at én person godt kan fylle flere roller og derfor kan stå oppført flere ganger, og at rubrikksettet varierer noe mellom kartversjoner. Standardsettet er likevel stabilt nok til å læres én gang.

Hvem dataene handler om.

• Behaver – personen, eller hunden, atferden tilhører.
• Age – behaverens alder.
• Label – en kort merkelapp som plasserer behaveren, atferden eller hendelsen: klassetrinn, kategori, hvilken liste eller tekst det øves på, relasjonen til manageren.
• Counted – en kort beskrivelse av atferden som føres. Kilden anbefaler at prikk, kryss eller piler brukes rett i teksten for å vise hva som er akselerasjonsmål og hva som er deselerasjonsmål.

Hvem som gjør arbeidet.

• Manager – den som tar de daglige beslutningene i programmet. Kilden noterer eksplisitt at behaveren gjerne kan være sin egen manager, helt i selvregistreringens ånd.
• Counter teller, timer holder styr på telleperioden, charter fører punktet. Ofte er det samme person i alle tre, og da står navnet tre ganger. Det er meningen.
• Agency – organisasjonen programmet gjennomføres i, vanligvis skole og kommune.
• Depositor – den som har ansvar for å dele kartet: henge det opp offentlig eller sende det til et arkiv. Kilden er tydelig på at det er depositoren man kontakter først hvis man vil vite mer om prosjektet.

De to rubrikkene med en regel. Supervisor er programmets administrative overhode, for eksempel rektor. Advisor er den som gir faglige råd til manageren. For begge gjelder samme regel i whiteneely2012 (s. 11): leser ikke supervisoren kartet i det minste periodisk – kilden foreslår månedlig – bør feltet stå tomt. Leser ikke advisoren det jevnlig – kilden foreslår ukentlig – bør også det feltet stå tomt.

Regelen er liten og prinsipiell på samme tid. Den gjør ansvar til noe som bare kan skrives på hvis det faktisk utøves, og gjør tomrommet til en ærlig opplysning i seg selv. Holdningen er den samme som i dødmannstesten: en påstand skal kunne etterprøves.

Hvorfor feltet finnes i det hele tatt. Kursets modul 4.16 gjengir Lindsleys egen begrunnelse: i 1966 så han en lærer bruke over tretti minutter på å forklare et klasseprosjekts kart for medstudentene, og da hun var ferdig, spurte noen hvor gammelt barnet var – hvorpå læreren svarte at det ikke var barnets atferd, men hennes egen. Det som utløste standardiseringen var altså ikke en akse, men et navn som manglet. Anekdoten er kursets gjengivelse og er ikke etterprøvd mot primærkilde her; rubrikkdefinisjonene over er derimot hentet direkte fra whiteneely2012.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Du fører innkallingsdata på kjøkkenbordet. Behaver: hunden. Age: fire år. Counted: «● = kommer innen 3 sekunder på ett signal, × = signal måtte gjentas». Manager, counter, timer og charter: deg, fire ganger. Agency: kjøkkenbordet, om du vil.

Og supervisor? Tom – med mindre du faktisk har en instruktør som ser på dataene dine jevnlig. Merk hva du kjenner når du lar den stå tom. Der er hele poenget med rubrikken.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elevs kart henger i klasserommet. Advisor-rubrikken har spesialpedagogens navn i seg, fordi hun faktisk går gjennom kartet hver uke. Supervisor-rubrikken er tom, fordi rektor ikke gjør det.

Ingen har gjort noe galt. Kartet forteller bare sant om hvem som følger med – og den dagen rektor begynner å lese det, skrives navnet inn.

Hva begrepet ikke betyr

Bunnfeltet er ikke administrativ pynt som kan hoppes over når man har det travelt. Uten counted vet ingen hva prikkene betyr, og uten behaver vet ingen hvem de handler om – som er nøyaktig den situasjonen som fikk arket til å bli til.

En tom rubrikk er heller ikke en mangel som skal fylles ut for ordens skyld. For supervisor og advisor er tomrommet det korrekte svaret når ingen leser kartet.

Vanlige misforståelser

• «Samme person kan ikke stå i flere rubrikker.» Jo. Kilden sier det uttrykkelig, og i de fleste små prosjekter er teller, tidtaker og fører samme menneske.
• «Depositor er den som eier dataene.» Nei – det er den som har ansvar for å dele dem og svare når noen spør.
• «Manageren må være en voksen fagperson.» Nei. Behaveren kan være sin egen manager.
• «Rubrikksettet er identisk på alle kart.» Ikke helt. Kilden noterer at det varierer noe mellom kartversjoner; de tolv over er standardsettet.

Kilder

• whiteneely2012