Kunnskapsgraf for atferdsanalyse

Canis Leksikon

En faglig presis & praktisk anvendelig kunnskapsbase for atferdsanalyse. Bygget først og fremst for seriøse hundetrenere og instruktører som vil forstå prinsippene bak praktisk hundetrening – men også for alle andre som vil forstå atferd & læring hos både dyr og mennesker.

Utvalgte oppslag

AlenetreningAlone trainingAlenetrening er et treningsopplegg der man systematisk bygger opp et repertoar hunden kan utføre mens eieren er borte, ved å arrangere foranledningene før avreise, varigheten av fraværet og hva hjemkomsten treffer.
AntallCountAntall er hvor mange ganger atferden forekom. Det er den mest grunnleggende størrelsen i atferdsmåling, og den kan ikke tolkes alene: uten observasjonstiden den hører til, sier et antall ingenting.
Anvendelse (av ferdighet)ApplicationAnvendelse er den flytgevinsten som tester om en ferdighet dukker opp uoppfordret der den trengs. Den måles i oppgaver der ferdigheten kreves, men ikke etterspørres.
AtferdBehaviorAtferd er alt en organisme gjør – enhver observerbar og målbar aktivitet i samspillet mellom organismen og omgivelsene. I atferdsanalyse regnes bare det organismen selv gjør som atferd, ikke tilstander den befinner seg i eller ting som gjøres med den.
Atferdens funksjonerFunctions of behaviorAtferdens funksjoner er klassene av konsekvenser som opprettholder den. I anvendt arbeid skilles vanligvis fire: sosial oppmerksomhet, tilgang til goder og aktiviteter, unnslippelse eller unngåelse, og automatisk forsterkning.
AutomatiseringAutomaticityAutomatisering beskriver utførelse som holder under belastning uten at det kreves supplerende støtteresponser. Atferdsanalytisk defineres den av målbare utfall – frekvens, latens, feilrate og flytsjekkene – ikke av grader av bevissthet.
Aversiv kontrollAversive controlAversiv kontroll er styring av atferd ved hjelp av aversive stimuli – gjennom positiv straff (tilføre noe ubehagelig) eller negativ forsterkning (fjerne noe ubehagelig). Begrepet er effektdefinert og verdinøytralt i seg selv; om metodene virker, og hva de koster i velferd, er empiriske spørsmål behandlet under.
BakoverkjedingBackward chainingBakoverkjeding er å bygge en sekvens fra siste ledd og forover, slik at hvert nytt ledd legges foran noe som allerede er sterkt og godt betalt. Dyret beveger seg alltid fra det mindre kjente inn i det kjente.
BeslutningsprotokollDecision protocolEn beslutningsprotokoll er settet av forhåndsavtalte om-så-regler som knytter mønstre på chartet til handlinger: fortsett, endre eller sjekk. Den mest kjente er minimumsstandarden – en læringslinje under ×1,25 per uke over to–tre uker betyr at noe skal endres.
Betinget forsterkerConditioned reinforcerEn betinget forsterker er en stimulus som har fått forsterkende virkning gjennom sin relasjon til andre, allerede etablerte forsterkere. Klikkerlyden er standardeksemplet: i seg selv nøytral, men virksom etter kobling til noe hunden vil ha. «Sekundær forsterker» er et eldre navn.
BruddrateBreak rateBruddrate (break rate) er frekvensen av avbrudd i en atferd som skal vedvare: antall ganger per minutt organismen forlater tilstanden den skulle holde. Den føres som deselerasjonsmakkeren til en varighetsmåling, slik at de to leses som ett rettferdig par.
Canis' fem trinn til stimuluskontrollCanis' five steps to stimulus controlCanis' fem trinn til stimuluskontroll er en dokumentert fremgangsmåte for å legge signalet på en atferd: tilby frivillig, betinge signalet, teste, vente på signalet, diskriminere. Det er én operasjonalisering av prinsippet overføring av stimuluskontroll — Canis' fremgangsmåte, ikke nødvendigvis slik alle klikkertrenere velger å gjøre det.
CelerasjonCelerationCelerasjon er endring i frekvens per celerasjonsperiode, uttrykt som en gangefaktor. ×2,0 betyr at frekvensen dobles hver uke, ×1,0 er stillstand, og ÷2,0 er halvering per uke. Frekvens forteller hvor eleven er; celerasjon forteller hvor fort eleven beveger seg.
CelerasjonsmålCeleration aimEt celerasjonsmål er en læringstakt satt på forhånd som det minste et program må levere. Data som ikke holder tritt med den flere dager på rad, utløser en endring i programmet – ikke en endring i forventningene.
Databasert beslutningstakingData-based decision makingDatabasert beslutningstaking er å la registrert prestasjon, ikke inntrykk, avgjøre hva som skjer videre i et program. Det krever et mål, en regel og en registrering – og det gjør programmet korrigerbart.
DatagrafGraphEn datagraf er en visuell framstilling av måledata over tid, der hvert punkt er én måling. Den gjør trend, nivå og variasjon lesbare på en måte en tallkolonne ikke gjør, og den er verktøyet beslutninger tas på.
De fire programspørsmåleneThe four programme questionsDe fire programspørsmålene er Goldiamonds format for et konstruksjonelt program: hvilket repertoar skal etableres, hva finnes allerede som er relevant, hvilke steg leder fra det ene til det andre, og hvilke konsekvenser skal bære den nye atferden.
Dempende signalerCalming signalsDempende signaler er en betegnelse, innført av Turid Rugaas, på et sett hundeatferder – som hodevending, buede tilnærminger, gjesping, slikking om munnen og labbeløft – som antas å ha en dempende, kommuniserende funksjon i sosiale situasjoner. At atferdene finnes, er godt dokumentert; at de har denne funksjonen, er omstridt.
Differensiell forsterkningDifferential reinforcementDifferensiell forsterkning er å forsterke én bestemt responsklasse mens en annen står på ekstinksjon. Det er alltid to prosesser samtidig: noe styrkes, noe annet svekkes ved uteblitt forsterkning. Det er mekanismen som gjør at atferd kan formes i en bestemt retning.
Differensiell forsterkning av alternativ atferdDifferential reinforcement of alternative behaviorDRA er prosedyren der en valgt alternativ atferd forsterkes mens forsterkning holdes tilbake fra problematferden. Effekten avhenger av om alternativet kan skaffe det problematferden skaffet.
Direkte observasjonDirect observationDirekte observasjon er å registrere atferd mens den forekommer, framfor å bygge på hukommelse eller på andres gjengivelse. Det er forutsetningen for at et mål på atferd skal bety noe.
DysflytDysfluencyDysflyt er tilstanden der en ferdighet er korrekt, men ligger langt under flytnivå. Den kumulative formen – dysflytende komponenter stablet oppå hverandre gjennom et pensum – regnes av flytforskere som kanskje den enkeltviktigste årsaken til langvarig læringssvikt.
DødmannstestenDead man's testDødmannstesten er Lindsleys tommelfingerregel for å skille atferd fra ikke-atferd: kan en død mann gjøre det, er det ikke atferd. Formuleringer om fravær stryker på testen og må skrives om til noe eleven aktivt gjør.
Ekstinksjon (operant)ExtinctionEkstinksjon er prosessen der en atferd som tidligere ble forsterket, slutter å bli forsterket – og derfor gradvis avtar. Atferden slokner ikke fordi den straffes, men fordi den ikke lenger lønner seg. Tidlig i forløpet øker gjerne atferdens intensitet og variabilitet før den avtar.
EkstinksjonsutbruddExtinction burstEt ekstinksjonsutbrudd er en midlertidig økning i atferdens frekvens, intensitet eller variasjon rett etter at forsterkningen faller bort. Det opptrer i et mindretall av tilfellene, og dempes når prosedyren gjennomføres konsekvent.
Eleven vet bestThe learner knows best«Eleven vet best» er presisjonslæringens beslutningsregel: når de førte dataene ikke bedrer seg, er det programmet som tar feil, ikke eleven. Elevens prestasjon – ikke teori, erfaring eller autoritet – avgjør om en framgangsmåte virker.
Etikk i atferdsanalyseEthics in behavior analysisEtikk i atferdsanalyse er spørsmålet om hvem målene tilhører, hva tiltaket koster den det gjelder, og hvem som har lov til å bestemme. Fordi faget endrer atferd effektivt, kan ikke spørsmålet om hva som bør endres overlates til effektiviteten alene.
Evidensbasert praksisEvidence-based practiceEvidensbasert praksis er å integrere den beste tilgjengelige forskningsevidensen med faglig kompetanse og med klientens verdier og situasjon. Styrken på en påstand graderes framfor å hevdes, og graderingen følger hvilken type evidens som finnes.
Fasesammenlikning på kartetPhase comparisonFasesammenlikning er å lese nivå, celerasjon og sprett hver for seg innenfor hver fase, og deretter sammenligne dem på tvers av fasedelelinja. Det er dette som gjør et kart til en evaluering av det som ble endret.
FeilrateError rateFeilrate er frekvensen av gale responser – feil per tidsenhet, ikke feil som andel av forsøkene. Lest for seg er den en diagnostisk kurve, og de mest nyttige avlesningene er nettopp dem en prosent ikke kan vise.
FerdighetsforfallSkill decayFerdighetsforfall er at en innlært ferdighet svekkes når den ikke brukes – frekvensen faller, latensen øker, feilraten stiger. Ferdigheter som er øvd til flyt, forfaller langsommere enn ferdigheter som så vidt var på plass.
FerdighetskartleggingSkill assessmentFerdighetskartlegging er å ta én kort timing per delferdighet, hver for seg, og rangere resultatene mot sine frekvensmål. Poenget er ikke en samlet skår, men en rangering: den viser hvilken komponent som ligger lengst fra målet sitt, og dermed hva som skal øves først.
Flatt bilde og dykkFlat picture and diveDet flate bildet er begge kurver vannrett: øvingen pågår, men læringen har stoppet. Dykket er korrekt-kurven som snur nedover – aktiv forverring. Begge er varsellamper, og hver av dem har sin egen feilsøkingsrekkefølge.
FlytFluencyFlyt er å utføre en ferdighet både riktig og raskt – på det frekvensnivået kompetente utøvere faktisk presterer. Begrepet er definert ved sine virkninger: hukommelse, utholdenhet, stabilitet, anvendelse og sammensmelting. Uteblir de, var nivået ikke flytende.
Flyt i hundetreningFluency in dog trainingFlyt i hundetrening er påstanden om at en atferd ikke er ferdig når den er riktig – den er ferdig når den er riktig og rask nok til å holde under distraksjon, over tid og inne i større kjeder. Flytbegrepet er kildebelagt; anvendelsen på hund er det ikke.
FlytmålFluency aimsEt flytmål er frekvensområdet der flytgevinstene erfaringsmessig inntreffer for en gitt ferdighet i en gitt læringskanal. Det settes ved å måle kompetente utøvere – ikke ved konvensjon, og ikke ved sammenligning med jevnaldrende.
ForanledningAntecedentEn foranledning er en stimulus eller hendelse som går forut for atferd og påvirker hvor sannsynlig den er – ved å signalisere når atferden lønner seg, eller ved å endre hvor mye konsekvensen er verdt. Den er A-leddet i treleddskontingensen.
ForsterkerReinforcerEn forsterker er selve stimulusen eller hendelsen som forsterker en atferd – det som tilføres eller fjernes. Til forskjell fra forsterkning, som er prosessen, er forsterkeren tingen. Om noe er en forsterker, avgjøres av effekten på atferden, ikke av hva det er.
ForsterkerhierarkiReinforcer hierarchyEt forsterkerhierarki er en praktisk rangering av hva en bestemt hund vil jobbe for, fra minst til mest verdifullt. Rangeringen er kontekstavhengig – ikke en fast egenskap ved hunden – og bygger på preferanse, som forutsier, men ikke garanterer, hva som faktisk forsterker atferd.
ForsterkermetningReinforcer satiationForsterkermetning er den midlertidige svekkelsen av en forsterkers virkning som følge av at individet nylig har fått rikelig av den. Den er en avskaffende motivasjonell operasjon: godbiten slutter å virke ikke fordi hunden er «ulydig», men fordi den akkurat nå er verdt mindre.
ForsterkningReinforcementForsterkning er en prosess der en konsekvens som følger en atferd, gjør atferden mer sannsynlig i lignende situasjoner senere. En forsterker defineres av denne effekten, ikke av hvordan den oppleves. Positiv forsterkning tilfører en stimulus; negativ forsterkning fjerner en.
ForsterkningsforsinkelseDelay of reinforcementForsterkningsforsinkelse er tiden fra responsen til forsterkeren leveres. Lengre forsinkelse svekker virkningen på den tiltenkte responsen, og øker risikoen for at noe annet styrkes i stedet.
ForsterkningsrateRate of reinforcementForsterkningsrate er hvor mange forsterkere som leveres per tidsenhet. Den setter tak på hvor mye som kan læres i en økt, og er en av de variablene treneren styrer mest direkte.
ForsterkningsskjemaSchedule of reinforcementEt forsterkningsskjema angir hvilke forekomster av en respons som produserer forsterkeren – etter antall, etter tid, eller etter en kombinasjon. Skjemaet styrer hvor ofte kriteriet betales, ikke hva kriteriet er.
FrekvensFrequencyFrekvens er antall forekomster av en atferd per tidsenhet – for eksempel responser per minutt. Frekvens er altså et forhold mellom en telling og en tid, ikke en ren telling. Målet forutsetter at observasjonstiden er kjent og oppgitt.
FrekvensbyggingFrequency buildingFrekvensbygging er øvingsformen som løfter en ferdighet fra korrekt til flytende: korte, tidfestede sprinter i full fart, telt og plottet umiddelbart, gjentatt daglig til flytmålet er nådd.
Funksjonell atferdsvurderingFunctional behavior assessmentFunksjonell atferdsvurdering (FBA) er prosessen med å finne ut hvilken funksjon en atferd har – hva som opprettholder den – slik at tiltak kan rettes mot årsaken, ikke mot formen. FBA er en paraply over tre familier av metoder (indirekte, deskriptiv, eksperimentell) med svært ulik evidensstyrke.
GeneraliseringsprogrammeringProgramming for generalizationGeneraliseringsprogrammering er å planlegge overføringen bevisst: trening på tvers av varierte steder, personer, signaler og forsterkere, slik at atferden holder der den trengs. Generalisering behandles som noe som skal bygges, ikke som noe som skjer av seg selv.
GjennomsnittsfellenGroup average fallacyGjennomsnittsfellen er å behandle et gruppegjennomsnitt som en beskrivelse av noen i gruppen. Gjennomsnittet kan tegne en kurve ingen deltaker produserte, og det skjuler nettopp den variasjonen et tiltak må virke på.
GrunnlinjeBaselineEn grunnlinje er målingen av atferden slik den er før noe endres. Den er sammenlikningsgrunnlaget for alt som kommer etterpå, og den er samtidig diagnosen: den viser når, hvor og under hvilke betingelser atferden faktisk opptrer.
HendelsesregistreringEvent recordingHendelsesregistrering er å sette et merke for hver forekomst av atferden mens den skjer. Det er den enkleste formen for kontinuerlig registrering, og den forutsetter en atferd med tydelig start og slutt.
HusrenslighetHouse trainingHusrenslighet er å bringe hundens tømming under stimuluskontroll: eliminasjon skjer på rett sted, utløst av de rette foranledningene (underlag, sted, tur ut). Den bygges av forsterkningshistorikk og planlagte anledninger – ikke av å straffe uhell som allerede har skjedd.
InnkallingRecallInnkalling er atferden «komme til fører på signal». Analytisk er den en respons under stimuluskontroll, og påliteligheten avgjøres ikke av lydighet, men av forsterkningshistorikk: hvor godt det å komme har lønnet seg – relativt til alt annet hunden kunne løpt mot i øyeblikket.
Innlæring og flytAcquisition versus fluencyInnlæring er å få responsen riktig; flyt er å få den riktig på et frekvensnivå som gjør at den holder. Det er to faser med ulike kriterier og ulike prosedyrer, og å stoppe etter den første er den vanligste grunnen til at ferdigheter forsvinner.
Intermitterende forsterkningIntermittent reinforcementIntermitterende forsterkning betyr at bare noen av responsene forsterkes. Det gir større motstand mot ekstinksjon enn kontinuerlig forsterkning, noe som gjør det verdifullt for vedlikehold og problematisk når det opprettholder uønsket atferd.
InterobservatørenighetInterobserver agreementInterobservatørenighet er i hvilken grad to uavhengige observatører registrerer det samme fra samme materiale. Uenighet er en presisjonsrapport om definisjonen, ikke en personalsak.
KanalmatrisenChannel matrixKanalmatrisen er krysstabellen av inngangskanaler mot utgangskanaler, brukt til å navngi en pinpoints kanalpar og til å se hvilke kombinasjoner et treningsopplegg aldri berører. Canis' hundematrise er produktets egen tilpasning, ikke en validert taksonomi.
Kartets bunnfeltChart footerKartets bunnfelt er rubrikkene under selve rutenettet som sier hvem dataene tilhører, hva som er talt, og hvem som har hvilken rolle. Et navn i supervisor- eller advisor-rubrikken er en påstand om at personen faktisk leser kartet; er påstanden usann, skal rubrikken stå tom.
KartlesingChart readingKartlesing er ferdigheten i å lese et standard celerasjonskart – også andres – i fast rekkefølge: rammene først, så nivå, trend og variabilitet for hver kurve og fase, så historien, og først til slutt en mening.
KjedingChainingKjeding er å bygge en sekvens av responser slik at hvert ledd fører til det neste, og helheten opprettholdes av en terminal forsterker. Byggeretningen avgjør om dyret beveger seg fra det kjente inn i det ukjente, eller motsatt.
KlikkertreningClicker trainingKlikkertrening er markørbasert operant trening, kjennetegnet av langt mer enn selve markøren: innlæring med minst mulig hjelp, flyt før signalet legges på, og stimuluskontroll bygget i faste trinn. Hvor godt treningen virker, avgjøres av timing, kriterier, forsterkning, flyt og trenerens mekaniske ferdigheter.
Kompetent utøver-referansenCompetent performer referenceKompetent utøver-referansen er metoden for å sette et flytmål ved å ta korte, tidsavgrensede målinger av noen som beviselig har ferdigheten, og la deres frekvensområde definere målstreken. Den er alternativet til normbaserte mål, som legger lista på gruppens gjennomsnitt.
Komponent–komposittanalyseComponent-composite analysisKomponent–komposittanalyse er prosedyren for å finne ut hvorfor en sammensatt ferdighet svikter: definér kompositten som pinpoint, list opp delferdighetene, mål hver av dem isolert, sammenlign med flytmål, og bygg de svakeste først.
KomponentferdighetComponent skillEn komponentferdighet er en ferdighet som inngår i større, sammensatte ferdigheter. Komponentarbeid er billigere og frigjør mer enn arbeid på komposittet, fordi en svak kompositt som regel er et komponentproblem i forkledning.
Konkurrerende forsterkningskilderCompeting sources of reinforcementKonkurrerende forsterkningskilder er det miljøet tilbyr samtidig med treneren. Forsterkerverdi er relativ: forsterkeren må være mer verdt enn alternativene som er tilgjengelige for dyret akkurat der.
KonsekvensConsequenceEn konsekvens er en stimulus eller hendelse som følger en atferd og påvirker hvor sannsynlig atferden blir senere. Konsekvenser klassifiseres etter virkningen sin, ikke etter hvordan de ser ut: øker de atferden, er de forsterkende; reduserer de den, er de straffende. Den er C-leddet i treleddskontingensen.
KontingensContingencyKontingens er et avhengighetsforhold mellom hendelser: at én hendelse er betinget av en annen. I atferdsanalyse gjelder det oftest forholdet mellom atferd og konsekvens – hvor mye det som følger, avhenger av at atferden faktisk forekom.
Kontinuerlig forsterkningContinuous reinforcementKontinuerlig forsterkning er at hver forekomst som oppfyller kriteriet, forsterkes. Den bygger atferd raskt og ekstingveres raskt, og er dermed innlæringens verktøy framfor vedlikeholdets.
Kontinuerlig registreringContinuous measurementKontinuerlig registrering er å registrere hver forekomst gjennom hele observasjonsperioden, framfor å ta stikkprøver. Den gir en fullstendig telling og er grunnlaget for frekvens som mål.
KriteriumCriterionEt kriterium angir hva dyret må gjøre for å oppnå forsterkeren. Det er kontraktens innhold, og det finnes i nøyaktig den grad en observatør kan lese det ut av økta.
KriteriumshevingRaising criteriaKriteriumsheving er å øke kravet for forsterkning når det nåværende nivået er stabilt. Én dimensjon endres om gangen, og de øvrige senkes når én heves.
Lading av markørCharging the markerLading av markør er prosedyren der et nøytralt signal gjentatte ganger følges av en forsterker, slik at signalet selv blir en betinget forsterker. Prosedyren er respondent (paring), men funksjonen som oppstår, er operant. Om ren paring holder, eller om markøren må presenteres responskontingent, er omstridt.
LatensLatencyLatens er tiden fra en definert utløsende hendelse til responsen inntreffer. Den er treningens mest følsomme tidlige indikator: den stiger før responsraten faller.
Latens som flytmålLatency as a fluency measureLatens som flytmål vil si å bruke tiden fra signal til responsstart som flytkriterium, der frekvens ikke lar seg bruke – typisk for atferd som forekommer én gang per anledning. Presisjonslæringstradisjonen foretrekker frekvens der frekvens er mulig.
LokkingLureLokking er å bruke et lokkemiddel – typisk mat ført langs en bane – til å framkalle en ønsket bevegelse, som så forsterkes. Lokket er en prompt: en midlertidig hjelp som skal tones gradvis ut. Verktøyet er legitimt og ofte effektivt; problemet oppstår først når prompten ikke trappes ned.
MarkørsignalMarker signalEt markørsignal er en distinkt, kortvarig stimulus – en klikklyd, et ord, en plystre, et lyssignal – som markerer det nøyaktige øyeblikket hunden gjør det riktige, og som gjennom kobling til en forsterker selv virker forsterkende. Klikkeren er ett eksempel blant flere.
MarkørtimingMarker timingMarkørtiming er presisjonen i når markørsignalet gis. Fordi forsinkelse mellom respons og konsekvens svekker forsterkningen, og markøren nettopp løser det ved å fange øyeblikket, avgjør timingen hva som faktisk forsterkes: markerer du sent, forsterker du en annen atferd enn den du tror.
Medisinsk utelukkelseMedical rule-outMedisinsk utelukkelse er å undersøke og utelukke smerte, sykdom og legemiddelvirkninger før et atferdsproblem behandles som et treningsproblem. Ved brå atferdsendring er det obligatorisk.
MotbetingingCounterconditioningMotbetinging er å koble en stimulus som utløser en uønsket respondent reaksjon, til noe som utløser en uforenlig reaksjon, slik at den nye koblingen overtar. Stimulusen presenteres under terskelen der den gamle reaksjonen tar over.
Motivasjonell operasjonMotivating operationEn motivasjonell operasjon (MO) er en foranledning som endrer hvor virksom en konsekvens er som forsterker eller straff, og samtidig endrer hvor sannsynlig atferd som har hatt den konsekvensen, er akkurat nå. Deprivasjon og metning er de klassiske eksemplene.
MålatferdTarget behaviorMålatferd er den atferden et program skal etablere, beskrevet slik at forekomster kan identifiseres og telles. Uten den beskrivelsen finnes ingenting å måle framgang mot.
Måling i praktisk hundetreningMeasurement in dog trainingMåling i praktisk hundetrening er problemet med å telle atferd mens hendene er opptatt med å trene den. Måleprinsippene er etablerte; løsningene – opptak, korte telletider, én pinpoint om gangen – er tilpasningen denne anvendelsen har måttet gjøre.
MålrepertoarTarget repertoireEt målrepertoar er beskrivelsen av hva individet skal gjøre når målet er nådd: hvilke atferder, under hvilke betingelser, i observerbare termer. Det formuleres som noe som skal etableres, ikke som noe som skal fjernes, og bygges av atferd individet allerede utfører.
Negativ forsterkningNegative reinforcementNegativ forsterkning er forsterkning der en stimulus fjernes eller uteblir etter atferden, slik at atferden blir mer sannsynlig senere. «Negativ» viser til at noe fjernes, ikke til at det er en straff: som all forsterkning ØKER den atferden.
Negativ straffNegative punishmentNegativ straff er den operante prosessen der en stimulus – noe hunden vil ha – fjernes etter en atferd, og atferden blir mindre sannsynlig senere. «Negativ» viser til at noe tas bort, ikke at det er vondt. Den er den andre av straffens to former.
NivåLevelNivå er hvor dataene ligger på den loddrette aksen: den typiske verdien til et mål innenfor én fase. Det er det første av visuell analyses tre spørsmål, og det sier i seg selv ingenting om hvorvidt noe er i endring.
Nøyaktighet pluss hastighetAccuracy plus speedNøyaktighet pluss hastighet er flytens operasjonelle definisjon: en utførelse teller som flytende først når den er både riktig og rask nok. Nøyaktighet alene sier ingenting om at ferdigheten holder, og hastighet alene er ingen ferdighet.
OmvendtlokkingReversed luringOmvendtlokking er en leveringsprosedyre der håndens avstand er kontingensen: bevegelse mot maten fører til at hånden trekkes tilbake, og stillhet fører til at maten kommer nærmere. Over repetisjoner får leveringen diskriminativ funksjon.
Operant atferdOperant behaviorOperant atferd er atferd som virker på omgivelsene og velges av sine konsekvenser. Den emitteres framfor å utløses, og sannsynligheten for at den gjentas, er en funksjon av hva den har produsert.
Operant betingingOperant conditioningOperant betinging er læring der atferd kontrolleres av sine konsekvenser: atferd som følges av forsterkning, blir mer sannsynlig, og atferd som følges av straff, mindre sannsynlig. Det er en analytisk beskrivelse av hvordan konsekvenser former atferd, ikke en egen atferdstype.
Operasjonalisering av målatferdOperational definition of target behaviorÅ operasjonalisere en målatferd er å oversette et konstrukt til observerbare, tellbare termer – vanligvis ved å beskrive topografien med inklusjons- og eksklusjonskriterier. Det er standardpraksis i anvendt atferdsanalyse, og det finnes ingen omforent framgangsmåte for å gjøre det – hvilket er opphavet til svakhetene som er målt.
OppgaveanalyseTask analysisOppgaveanalyse er å bryte en sammensatt atferd ned i delene den består av, i den rekkefølgen de forekommer, slik at hver del kan trenes og måles for seg. Hvor skjøtene legges, er en beslutning.
Overføring av stimuluskontrollTransfer of stimulus controlOverføring av stimuluskontroll er å flytte kontrollen over en atferd fra én stimulus – eller samling av stimuli – til en annen. Det er slik en atferd kommer «på signal»: kontrollen flyttes fra det som først utløste atferden til det signalet du vil ha.
Positiv forsterkningPositive reinforcementPositiv forsterkning er forsterkning der en stimulus tilføres etter atferden, slik at atferden blir mer sannsynlig senere. «Positiv» betyr tilført, ikke hyggelig: det avgjørende er at noe kommer til, og at atferden øker – ikke hvordan konsekvensen oppleves.
Positiv straffPositive punishmentPositiv straff er den operante prosessen der en stimulus tilføres etter en atferd, og atferden blir mindre sannsynlig senere. «Positiv» viser til at noe legges til, ikke at det er godt. Den er den ene av straffens to former.
Presisering av målatferdPinpointingPresisering av målatferd (pinpointing) er prosedyren som gjør en vag atferdsbeskrivelse tellbar: et aktivt verb pluss et objekt, med en bevegelsessyklus som har tydelig start og slutt, slik at to uavhengige observatører kommer fram til samme telling.
PresisjonslæringPrecision TeachingPresisjonslæring er et måle- og beslutningssystem for læring: atferden spisses til noe tellbart, telles som frekvens, tegnes daglig på et standardisert diagram, og dataene avgjør om opplegget skal fortsette eller endres. Systemet foreskriver ingen undervisningsmetode.
Presisjonslæring i dyretreningPrecision Teaching in animal trainingPresisjonslæring i dyretrening er å bruke det frekvensbaserte måle- og beslutningsrammeverket på trening av dyr. Rammeverket lar seg overføre; litteraturen følger ikke med – ingen av primærkildene nevner dyr i det hele tatt.
Presist atferdsmålPinpointEt presist atferdsmål er den ferdige beskrivelsen presiseringsarbeidet produserer: en atferd med definert bevegelsessyklus som to observatører teller likt, uttrykt som handling og objekt.
PromptPromptEn prompt er en midlertidig, supplerende foranledning som gjør atferden sannsynlig før den er kommet under kontroll av signalet den til slutt skal styres av. Prompten er hjelp, ikke signal, og skal tones ut – en prompt som blir stående, er blitt en del av stimuluskontrollen.
PromptavhengighetPrompt dependencyPromptavhengighet er at responsen bare forekommer når hjelpen er til stede, fordi passiv venting er blitt forsterket. Hjelp forsterker det dyret gjør i det hjelpen kommer – og det er som regel å vente.
ProsentPercentageEn prosent er ett antall uttrykt som en andel av et annet, ganget med hundre. Den er avgrenset oppover ved 100 og bærer ingen opplysning om hvor mange forsøk som lå bak eller hvor lang tid de tok – som er grunnen til at presisjonslæringen bygger på frekvens i stedet.
RegistreringsskjemaData sheetEt registreringsskjema er den fysiske eller digitale formen observasjonene føres på. Utformingen er ikke en praktisk detalj: det skjemaet ikke har plass til, blir ikke registrert, og det som er tungvint å føre, blir ført dårlig.
RekordlinjeRecord lineEn rekordlinje er en tynn vannrett strek tegnet på beste frekvens så langt, trukket fram til i dag. I det øyeblikket et punkt lander over den, er rekorden slått – og eleven ser det uten at noen sier det.
Repeterte målingerRepeated measurementRepeterte målinger vil si å måle den samme atferden hos det samme individet igjen og igjen over tid, framfor én gang før og én gang etter. Det gjør hver deltaker til sin egen kontroll, og er forutsetningen for at endringshastighet kan leses.
Respondent betingingRespondent conditioningRespondent betinging er læring der en tidligere nøytral stimulus kommer til å framkalle en respons, ved å bli koblet til en stimulus som allerede framkaller den. Pavlovs hund som sikler for en bjelle er standardeksemplet. Atferden kontrolleres av det som kommer før den, ikke av konsekvensene.
ResponsklasseResponse classEn responsklasse er et sett responser som produserer samme virkning på omgivelsene, og som derfor påvirkes samlet av en kontingens. Medlemskap avgjøres av funksjon, ikke av form.
Responsmuligheter per minuttResponse opportunities per minuteResponsmuligheter per minutt er antall anledninger eleven får til å respondere i løpet av et minutt undervisning. Binder og medarbeidere brukte det som indikator på undervisningens effektivitet: målet sier noe om opplegget, ikke om eleven.
RessursvoktingResource guardingRessursvokting er atferd som øker avstanden mellom en verdsatt gjenstand og en som nærmer seg. Den opprettholdes av den avstanden, og den er normal hundeatferd – det kliniske ligger i intensitet, terskel og risiko, ikke i at den forekommer.
RetensjonRetentionRetensjon er den flytgevinsten som tester om en ferdighet holder etter en planlagt periode uten øving. Den måles som en vanlig timing etter oppholdet, sammenlignet med nivået før.
Rettferdig parFair pairEt rettferdig par betyr at enhver atferd som skal reduseres, følges av en atferd som skal økes. Det er en regel om hva som skal måles, og samtidig en etisk begrensning: å navngi bare det som skal opphøre, etterlater ingenting å forsterke.
Riktige og feilCorrects and errorsRiktige og feil er de to frekvensene som føres sammen for samme atferd: korrekte responser per minutt og feil per minutt, tegnet som hver sin kurve. Det er paret, ikke den enkelte kurven, som gir grunnlag for en diagnose.
Sammensatt ferdighetComposite skillEn sammensatt ferdighet er bygget av flere komponentferdigheter utført samtidig eller i sekvens. Kompositter har sin egen fysikk: alle delene kan oppfylle kriteriet hver for seg og likevel bryte sammen når de kjøres etter hverandre i tempo.
ShapingShapingShaping er en prosedyre for å bygge fram ny atferd ved å forsterke stadig nærmere tilnærminger til et mål. Man forsterker først en atferd som ligner målet, og hever så kravet gradvis – tilnærming for tilnærming – til sluttatferden er nådd.
SignalCueEt signal er en stimulus som bevisst er etablert for å sette anledningen for en bestemt respons. Termen er fagets; «kommando» er folkeordet og bærer lydighetskonnotasjoner analysen ikke trenger.
SiktemålAimEt siktemål er prestasjonsnivået et prosjekt arbeider mot, markert på kartet med en aim-stjerne. I presisjonslæring er det normalt et frekvensområde framfor ett enkelttall, og det settes for hver kurve for seg.
SkiveSliceEn skive er en delmengde av alle mulige forekomster av en bestemt atferd, valgt ut til øving. Å skive tilbake er å velge en mindre mengde for å få opp læringsfarten – standardresponsen når en kurve flater ut.
Sosial gyldighet av målSocial validity of measuresSosial gyldighet av mål er spørsmålet om målatferden som er valgt, er en de berørte faktisk ønsker. Det er en vurdering, målt bevisst subjektivt – og den stilles før tiltaket, fordi et teknisk vellykket program rettet mot feil mål er mislykket.
StabilitetStabilityStabilitet er den flytgevinsten som tester om prestasjonen holder under planlagt forstyrrelse. Den måles som en vanlig timing under støy, sammenlignet med prestasjonen under rolige forhold.
Standard celerasjonskartStandard Celeration ChartStandard celerasjonskart er det faste diagrammet presisjonslæringen fører atferd på. Det er definert av rammen: seks base-10-gangesykluser loddrett, tjue celerasjonsperioder vannrett, og et rutenett i forholdet 8 × 5,25 tommer. Linjenes vinkel følger av rammen.
StimulusgeneraliseringStimulus generalizationStimulusgeneralisering er at en atferd som er brakt under kontroll av én stimulus, også opptrer i nærvær av liknende stimuli. Den er motstykket til diskriminasjon – to sider av samme sak – og skjer ikke av seg selv i ønsket grad; den må som regel planlegges.
StimuluskontrollStimulus controlStimuluskontroll betegner i hvilken grad en atferd påvirkes av foranledninger – at atferden blir mer eller mindre sannsynlig i nærvær av bestemte stimuli. Den er alltid en gradsak, ikke en av/på-tilstand, og etableres når atferd forsterkes systematisk i noen situasjoner og ikke andre.
StraffPunishmentStraff er en operant prosess der en konsekvens som følger en atferd, gjør atferden mindre sannsynlig senere. Som forsterkning defineres den av effekten på atferden, ikke av intensjon eller moral. Positiv straff tilfører en stimulus; negativ straff fjerner en.
Suksessive tilnærmingerSuccessive approximationsSuksessive tilnærminger er de mellomformene av atferd som forsterkes på veien mot en målrespons. Hver ligger nærmere målet enn den forrige, og hver forsterkes bare til den neste blir tilgjengelig.
SuksessrateSuccess rateSuksessrate er andelen forsøk der eleven innfrir gjeldende kriterium. Den er den viktigste diagnostiske variabelen i shaping: en fallende rate betyr at steget er for stort, ikke at eleven er uvillig.
TakeffektCeiling effectEn takeffekt oppstår når et mål ikke kan registrere verdier over et visst punkt, slik at videre framgang blir usynlig. Den er den enkeltvis vanligste falske platådiagnosen i presisjonslæring.
TelletidCounting timeTelletid er lengden på observasjonsvinduet en telling samles i. Den er nevneren i frekvensen, den bestemmer rekordgulvet – 1 delt på telletiden – og den må oppgis for at en frekvens skal kunne tolkes.
TerskelThresholdEn terskel er punktet der betingelsene endres nok til at andre forsterkere overtar kontrollen. Under den virker trening; over den blir det eksponering. Den operasjonaliseres av observerbare kriterier, ikke av inntrykk.
Tidsstyrt øvingTimed practiceTidsstyrt øving er korte, tidtatte øvingsperioder brukt til å bygge frekvens. Kortheten er poenget: den gjør daglig måling billig nok til at den faktisk blir gjort.
TreleddskontingensenThree-term contingencyTreleddskontingensen (ABC) er den grunnleggende enheten i analysen av operant atferd: en foranledning (A) som atferden (B) skjer i, og konsekvensen (C) som følger og påvirker hvor sannsynlig atferden blir senere. Rammen binder de tre sammen til én sammenheng.
TreningsdagbokTraining logEn treningsdagbok er en kort, konsekvent registrering av hva som ble trent, hvordan det gikk, og om steget var for lett, passe eller for vanskelig. Formålet er å gjøre trenden synlig, siden hukommelsen pålitelig rapporterer de dramatiske øktene og glemmer trenden.
TreningsøktTraining sessionEn treningsøkt er den avgrensede perioden treningen foregår i. Lengde, oppbygging og avslutningspunkt er variabler som påvirker hva som læres – ikke bare en ramme rundt arbeidet.
TrinnStepEt trinn er en faseovergang til en ny atferdsklasse eller et nytt delmål i en pensumsekvens. Å gå et trinn tilbake er å øve på en forutgående klasse som utbedring – bevegelsen man gjør når det ikke holder å skive tilbake.
Umiddelbar tilbakemeldingImmediate feedbackUmiddelbar tilbakemelding i presisjonslæring betyr at tallet foreligger sekunder etter timingen, og at prikken settes på kartet sekunder etter det. Det er tilbakemelding på resultatet, ikke korrigering underveis – korrigering forsøk for forsøk fades bevisst bort, fordi den avbryter nettopp den responderingen som bygges.
Under terskelUnder thresholdUnder terskel beskriver det intensitetsområdet der dyret registrerer en utløser, men fortsatt fungerer – det kan spise, snuse, bevege seg løst og respondere på signaler. Ny læring om utløseren er bare mulig innenfor dette området.
UnngåelseAvoidanceUnngåelse er atferd som forhindrer eller utsetter noe aversivt, og som styrkes av at hendelsen uteblir. Fordi hendelsen aldri inntreffer, får personen heller aldri prøvd om den ville vært så ille.
UtholdenhetEnduranceUtholdenhet er den flytgevinsten som tester om prestasjonen holder over lengre tid enn vanlig. Den måles som en forlenget timing, typisk flere ganger normal telletid.
Uttynning av forsterkningThinning of reinforcementUttynning av forsterkning er å gradvis redusere hvor ofte kriteriet betales, uten at atferden svekkes. Takten bestemmes av atferdens flytnivå, ikke av kalenderen.
ValpebitingPuppy nippingValpebiting er den normale, høyfrekvente bitingen og nappingen hos valper i en utviklingsfase – utforsking og lek med munnen, ikke aggresjon. Som all atferd opprettholdes den av konsekvensene sine; jobben er å analysere hva som holder den gående, ikke å tolke den som et karaktertrekk.
VariabilitetVariabilityVariabilitet er hvor mye målingene skiller seg fra hverandre innenfor én fase. Det er visuell analyses tredje spørsmål, og det er data i seg selv: et signal om at noe varierer systematisk mellom målingene, ikke støy som skal glattes bort.
VarighetDurationVarighet er hvor lenge en atferd pågår, fra den starter til den slutter. Den brukes når «hvor lenge» bærer mer informasjon om atferden enn «hvor ofte».
VedlikeholdMaintenanceVedlikehold er at atferden fortsetter etter at treningsprogrammet er avsluttet, og planleggingen av hvilke konsekvenser som skal bære den. I et konstruksjonelt program er det det fjerde spørsmålet, besvart fra begynnelsen framfor til slutt.
VedlikeholdsøvingMaintenance practiceVedlikeholdsøving er tidsavgrenset øving videreført med redusert hyppighet etter at siktemålet er nådd, for å holde ferdigheten på flytnivå. Suksesskriteriet er flat celerasjon på målnivå – ikke videre vekst.
VerktøyferdighetTool skillEn verktøyferdighet er en minimal, svært generell komponentferdighet som inngår i et stort antall sammensatte ferdigheter – å si tall, skrive bokstaver, peke presist. Fordi alt oppstrøms arver dens tempo, må en verktøyferdighet flyte med margin.
Visuell analyseVisual analysisVisuell analyse er den systematiske lesningen av data i et diagram, med sikte på å avgjøre hva som skjer og om noe bør endres. Den stiller tre spørsmål til hver fase – nivå, trend og variabilitet – og sammenligner faser framfor å regne ut en teststørrelse.
AB-designAB designEt AB-design måler en grunnlinje (A) og deretter en betingelse (B). Det viser at en endring falt sammen med tiltaket, men kan ikke utelukke at noe annet endret seg samtidig. Det er det svakeste designet – og det folk flest faktisk kjører.
Aim-stjerneAim starEn aim-stjerne er chartsymbolet som markerer et mål. Tverrstreken sitter på aim-frekvensen og spissen peker på aim-datoen. Stjernen peker opp for akselerasjonsmål og ned for deselerasjonsmål.
AkselerasjonsmålAcceleration targetEt akselerasjonsmål er en atferd som skal øke i frekvens – nærværsmålet dødmannstesten tvinger fram av en klage om hva som skal opphøre.
AtferdsanalyseBehavior analysisAtferdsanalyse er vitenskapen om atferd som et emne i egen rett, studert gjennom sine relasjoner til omgivelsene. Faget har fire grener: radikal behaviorisme, den eksperimentelle atferdsanalysen, anvendt atferdsanalyse, og praksis styrt av faget.
BeslutningsreglerDecision rulesBeslutningsregler er kriterier satt på forhånd for hva som skal endres i et program, og når. De flytter beslutningen fra tvilsøyeblikket til et tidspunkt der treneren tenker klart, og de gjør progresjonen etterprøvbar.
BevegelsessyklusMovement cycleEn bevegelsessyklus er en atferdsenhet med tydelig start, midte og slutt, der individet kan begynne på nytt etterpå. Egenskapen er det som gjør atferd tellbar: én fullført syklus er én telling.
Big 6 + 6Big 6 + 6Big 6 + 6 er Haughton-miljøets katalog over grunnleggende motoriske komponenter: reach, point, touch, grasp, place, release – senere utvidet med twist, pull, push, tap, squeeze, shake. Det er verktøyferdighetene de fleste skoleoppgaver er bygget av.
CelerasjonsverdiCeleration valueCelerasjonsverdien er tallet en celerasjonslinje bærer – gange- eller delefaktoren per uke, lest av kartet. Det er samme størrelse som White kaller linjens stigning; «celerasjonsverdi» er Canis-kursets og verktøyets betegnelse.
DagkartDaily chartDagkartet er medlemmet av kartfamilien der den vannrette aksen dekker 140 suksessive kalenderdager, én kolonne per dag. Det er presisjonslæringens arbeidskart, og det som menes når noen sier «kartet» uten å presisere.
DatapunktData pointEt datapunkt er én måling ført inn i et diagram, plassert etter når den ble gjort og hva den viste. På et standard celerasjonskart sier symbolet i tillegg om atferden er et akselerasjonsmål eller et deselerasjonsmål.
DatastiData pathEn datasti er linjen som binder sammen suksessive datapunkter innenfor én fase. Den rapporterer hva som skjedde, punkt for punkt, og er ingen tolkning. På et standard celerasjonskart heter den konkrete konvensjonen forbindelseslinje.
DeselerasjonsmålDeceleration targetEt deselerasjonsmål er en atferd som skal reduseres i frekvens. Beslektede feiltyper føres ofte samlet som ett deselerasjonsmål, men kodes hver for seg for diagnosens skyld.
Digital kartføringDigital chartingDigital kartføring vil si å føre et standard celerasjonskart i programvare framfor på papir. Et verktøy kvalifiserer bare hvis det tegner riktig ramme – seks gangesykluser, tjue celerasjonsperioder, rutenettforhold 8 × 5,25 – og autoskalering diskvalifiserer umiddelbart.
Diskriminativ stimulusDiscriminative StimulusEn diskriminativ stimulus (SD) er en forutgående stimulus som signaliserer at en bestemt atferd sannsynligvis vil bli forsterket, og som derved gjør atferden mer sannsynlig. Den utløser ingen refleks; den endrer sannsynlighet. Motstykket, SΔ, signaliserer at atferden ikke vil bli forsterket.
Elevstyrt læringLearner-directed learningElevstyrt læring er presisjonslæringens rollefordeling: læreren designer programmet, eleven teller og fører kartet. Poenget er ikke motivasjon, men måling – den som står nærmest atferden, er den som kan se den.
EnkeltbevegelsesfrekvensSingle-movement frequencyEnkeltbevegelsesfrekvens er måleprotokollen for atferd som forekommer én gang av gangen: du måler tiden én fullført bevegelsessyklus tar, og frekvensen er 1 delt på den tiden. Telletiden er ikke fastsatt på forhånd – den er resultatet.
EnkeltdeltakerdesignSingle-subject designEnkeltdeltakerdesign er forskningsdesign der hver deltaker er sin egen kontroll: atferden måles gjentatte ganger under ulike betingelser, og effekt vises ved at endringen gjentar seg når betingelsen gjentas.
FasedelelinjePhase change lineEn fasedelelinje er en loddrett strek i et diagram der noe i opplegget ble endret. Uten den ser en bevisst endring ut som en tilfeldig svingning når dataene leses i ettertid.
Feilfri innlæringErrorless learningFeilfri innlæring er en familie av undervisningsprosedyrer som arrangerer oppgaven slik at riktig respons nesten er den eneste tilgjengelige, og deretter toner ut støtten gradvis. Feil behandles som symptom på hull i programmet, ikke som en nødvendig del av læringen.
FerdighetsnivåerLevels of skill developmentFerdighetsnivåer beskriver hvor langt en ferdighet er kommet, fra første korrekte utførelse til flytende og rekombinerbar utførelse. Atferdsanalytisk defineres nivåene av målbare kriterier, ikke av grader av bevissthet.
Flytbasert kursdesignFluency-based curriculum designFlytbasert kursdesign sekvenserer pensum etter avhengighet og flytkrav framfor etter kalender. Et steg åpnes ikke fordi en uke har gått, men fordi komponentene det hviler på, har nådd målene sine.
ForbindelseslinjeConnecting lineEn forbindelseslinje binder sammen suksessive førte dager, prikk til prikk og kryss til kryss. Den er en data-sti, ikke en tolkning: den trekkes over ignorerte dager og brytes over umulige dager, slik at brudd i linjen bærer informasjon om brudd i øvingen.
ForsterkerverdiReinforcer valueForsterkerverdi er styrken på en konsekvens' forsterkende virkning i en gitt situasjon. Den er en motivasjonell tilstand framfor en egenskap ved objektet, og varierer med metning, konkurranse og leveringsform.
ForsterkningshistorikkReinforcement historyForsterkningshistorikk er summen av hvilke atferder som har blitt forsterket og straffet for dette individet, i denne konteksten, gjennom livet. Den er ikke synlig – bare virkningene er det – men i motsetning til en abstraksjon lar den seg bygge, og det er der man griper inn.
FrekvensfinderFrequency FinderEn frekvensfinder er en gjennomsiktig mal som legges rett på celerasjonskartet og leser av frekvenser, rekordgulv og -tak, celerasjonslinjers stigning, nøyaktighetsforhold, prosenter og antall dager mellom to datoer – uten kalkulator.
Frioperant metodeFree-operant methodFrioperant metode lar responsen repeteres fritt, uten at forsøksleder presenterer hver anledning. Raten er da fri til å variere, og frekvens blir dermed et meningsfullt mål på atferd.
GangesyklusMultiply cycleEn gangesyklus er én etasje på kartets logaritmiske frekvensakse: den loddrette avstanden som svarer til en tigangs endring i frekvens. Standardkartet har seks av dem, og antallet er ett av de tre tallene som definerer kartrammen.
GulveffektFloor effectEn gulveffekt oppstår når et mål ikke kan registrere verdier under et visst punkt, slik at virkelige forskjeller der nede blir usynlige. Den er en egenskap ved målingen, ikke ved atferden – og den ser nøyaktig ut som «ingen videre bedring».
Idiografisk tilnærmingIdiographic approachEn idiografisk tilnærming studerer individet som analyseenhet: spørsmålet er hva som endrer denne atferden hos dette individet, og det besvares ved gjentatte målinger av samme individ framfor ved å sammenligne grupper.
Ignorert dag og umulig dagIgnore day and no chance dayEn umulig dag er en dag der atferden ikke kunne forekomme eller måles. En ignorert dag er en dag der måling var mulig, men resultatet ikke står på arket. Skillet styrer forbindelseslinjen: den trekkes over ignorerte dager og brytes over umulige.
JackpotJackpotJackpot er et praktikerbegrep for å gi en uventet stor eller langvarig forsterkning etter en spesielt god respons, i troen på at det framskynder læring eller markerer et gjennombrudd. Effekten er utbredt påstått i trening, men lite undersøkt i forskning.
KanalsettChannel setEt kanalsett er den samlingen av læringskanaler en ferdighet faktisk øves, prøves og brukes i – ført opp eksplisitt. Settet gjør kanalhull synlige: kanaler ferdigheten trengs i, men aldri er trent i.
KanaltrappenChannel ladderKanaltrappen er kursets designprinsipp om å føre en ferdighet gjennom stadig tyngre kanalpar – fra gjenkjenning med ytre stimulus mot produksjon fra hukommelsen. Rangeringen er Canis' didaktiske konstruksjon; kanalnotasjonen den hviler på, er litteraturforankret.
KartdelingChart shareKartdeling er praksisen med å legge kart ved siden av hverandre og lese dem sammen. Det er dette et standardisert kart gjør mulig: fordi aksene er identiske, kan to kart sammenlignes uten oversettelse – og tradisjonen bygget en institusjon av det.
KartkonvensjonerCharting conventionsKartkonvensjoner er de avtalte reglene for hvordan data føres på et standardkart – symboler, faselinjer og rekordmarkeringer – slik at enhver kartleser kan lese andres kart uten forklaring.
KartrammeChart frameKartrammen er den faste geometrien som gjør et standard celerasjonskart standard: seks base-10-gangesykluser loddrett, tjue celerasjonsperioder vannrett, og rutenettforholdet 8 × 5,25 tommer. Rammen er standarden; vinklene avledes av den.
KjeverJawsKjever er læringsbildet der korrekt-kurven akselererer mens feilkurven deselererer, slik at gapet mellom dem åpner seg uke for uke. Det er bildet på sunn læring, og standardresponsen er å ikke endre noe.
Konstruksjonell aggresjonsbehandlingConstructional Aggression TreatmentKonstruksjonell aggresjonsbehandling (CAT) er en shaping-prosedyre der utløseren trekker seg unna kontingent på rolig, ikke-aggressiv atferd, og bygger et sosialt repertoar som erstatter det aggressive. Inngangsfasen virker gjennom negativ forsterkning; senere skifter den typisk til positiv.
Konstruksjonell tilnærmingConstructional approachDen konstruksjonelle tilnærmingen er en orientering, formulert av Israel Goldiamond, der målet er å bygge opp ønskede atferdsrepertoarer fra det individet allerede kan, framfor å fjerne problematferd. Den setter konstruksjon av nye repertoarer, ikke eliminering, som utgangspunkt for endring.
KontekstContextKontekst er de stimuli som er til stede rundt en atferd uten å være det tiltenkte signalet – sted, underlag, utstyr, antrekk, tidspunkt, hvem som trener. Alt dette kan få kontroll over responsen.
Konvergerende evidensConverging evidenceKonvergerende evidens er at flere uavhengige undersøkelseslinjer peker samme vei. Styrken ligger i uavhengigheten: funn som kan svikte på ulike måter, er verdt mer sammen enn mange gjentakelser av samme design.
KryssingCrossoverKryssing er læringsbildet der feilkurven starter over korrekt-kurven og de to senere bytter plass. Dagen de krysser, markerer punktet der eleven gjør mer riktig enn galt, og den er verdt å merke seg.
LæringsbildeLearning pictureEt læringsbilde er et navngitt, tilbakevendende mønster som korrekt- og feilkurven danner sammen på et standard celerasjonskart. Navngivingen gjør mønstrene raskere å kjenne igjen og knytter hvert av dem til en standardrespons.
LæringskanalerLearning channelsEn læringskanal er inngang–utgang-paret som spesifiserer en ferdighet: sansen som tar imot (se, høre, kjenne, tenke) og atferden som produserer (si, skrive, peke, gjøre). Kanalen skrives med inngangen først – SE/SI, HØR/GJØR, TENK/SKRIV.
LæringskurveLearning curveEn læringskurve er det grafiske forløpet til et prestasjonsmål over tid. Formen er en egenskap ved skalaen den er tegnet på, ikke bare ved læringen: vekst som krummer oppover på en pluss–minus-skala, er en rett linje på en gange–dele-skala.
MatchinglovenMatching lawMatchingloven sier at når to atferder samtidig kan forsterkes, fordeler et individ atferden sin i samsvar med den relative forsterkningen: andelen respons på ett alternativ svarer til andelen forsterkning fra det. I sin enkleste form: $B1/(B1+B2) = R1/(R1+R2)$.
MåldatoAim dateMåldatoen er dagen målet skal være nådd innen. På kartet vises den av hvor spissen på aim-stjernen står; er den ikke bestemt ennå, plasseres stjernen på en dag før prosjektet begynte.
MåleartefaktMeasurement artifactEt måleartefakt er et trekk ved dataene som er skapt av måten det ble målt på, ikke av atferden. Det ser ut som et funn og er en egenskap ved instrumentet.
ObservatørdriftObserver driftObservatørdrift er at en observatør gradvis og umerkelig endrer måten definisjonen anvendes på over tid. Definisjonen på papiret står stille; det som teller som en forekomst, gjør det ikke.
ObservatørreaktivitetReactivityObservatørreaktivitet er at det å måle atferd endrer atferden som måles. Effekten går typisk i «ønsket» retning – uønsket atferd synker, ønsket øker – og den avtar som regel over tid.
PORTLPORTLPORTL er et bordlaboratorium for shaping der én person former en annen persons atferd med småobjekter og en markør, uten ord. Det er en treningsarena for treneren: timing, kriteriesetting og forsterkningsfrekvens øves på et menneske i stedet for på et dyr.
PrestasjonsstandardPerformance standardEn prestasjonsstandard er nivået som settes som kriterium for en ferdighet. I presisjonslæring utledes den empirisk – fra de nivåene som faktisk sikrer retensjon, utholdenhet og anvendelse – framfor fra normer eller konvensjon.
PrognosePrognosisEn prognose er en begrunnet forventning om hvordan et forløp vil utvikle seg. På et kart er den utledet av en målt takt og kan etterprøves mot senere data; sagt om et helt tilfelle hviler den på skjønn, og evidensgrunnlaget for slike vurderinger i hundeatferd er svakt.
ProsjeksjonslinjeProjection lineEn prosjeksjonslinje er celerasjonslinja forlenget framover som stiplet strek, og viser hvor dataene lander hvis dagens takt holder. Den tegnes stiplet for å holde data og hypotese fra hverandre, og den er ugyldig fra neste fasedelelinje.
RekordgulvRecord floorRekordgulvet er den laveste frekvensen en måling kan vise, gitt telletiden: 1 delt på telletiden. Det tegnes som en kort vannrett strek på chartet og deklarerer dermed målingens oppløsning.
RekordtakRecord ceilingRekordtaket er den høyeste frekvensen måleoppsettet kan vise: høyeste mulige telling delt på telletiden. Når data flater ut mot taket, er det materiellet som setter grensen, ikke eleven.
RepertoarRepertoireEt repertoar er summen av atferd et individ kan utføre, under de betingelsene der den faktisk opptrer. Det er ikke en liste over ferdigheter i abstrakt forstand – hva som hører til repertoaret, avhenger av situasjonen.
ReplikasjonReplicationReplikasjon er å gjenta en demonstrasjon for å se om effekten holder. Direkte replikasjon gjentar samme prosedyre under samme betingelser; systematisk replikasjon varierer noe med hensikt. I enkeltdeltakerarbeid gjør replikasjonen jobben et utvalg gjør andre steder.
RESAARESAAREAPS og RESAA er akronymene for de målbare virkningene flyt defineres ved: retensjon, utholdenhet, anvendelse, og enten prestasjonsstandarder (REAPS) eller stabilitet og adduksjon (RESAA). De gjør «flytende» om fra en vurdering til en sjekkliste av tester.
SAFMEDSSAFMEDSSAFMEDS er en daglig ettminutts kortprosedyre for frekvensbygging: Say All Fast, a Minute Every Day, Shuffled. Eleven ser kortet, sier svaret høyt, snur, sorterer i riktig- eller feilbunke, og plotter begge tellingene.
SelvregistreringSelf-monitoringSelvregistrering er å registrere sin egen atferd. I trenerferdighetsarbeid er det normaltilfellet framfor unntaket – utøver og observatør er samme person, og det skrevne blir dermed den eneste uavhengige instansen.
Semilogaritmisk skalaSemi-logarithmic scaleEn semilogaritmisk skala er et koordinatsystem der den ene aksen er logaritmisk og den andre lineær. På standard celerasjonskart er y-aksen logaritmisk: lik avstand oppover betyr lik gangefaktor, slik at konstant vekstfaktor blir en rett linje.
SjargongJargonSjargong er fagspråk brukt der det hindrer forståelse framfor å øke presisjonen. Kjennetegnet er ikke at ordet er vanskelig, men at det kunne vært byttet mot et enklere uten at noe presist gikk tapt.
SonderingProbeEn sondering er en planlagt måling gjort under andre betingelser enn treningen – typisk uten ledetråder, forsterkning eller oppvarming – for å finne ut hva eleven gjør på egen hånd. Den svarer på et spørsmål treningsdataene ikke kan svare på.
SprettBounceSprett er dag-til-dag-spredningen av datapunkter rundt sin celerasjonslinje, uttrykt som en gangefaktor. Sprett er data om hvor stabil utførelsen er, ikke støy som skal glattes vekk.
Standardisering av graferGraph standardizationStandardisering av grafer vil si å låse aksene, proporsjonene og konvensjonene én gang for alle, slik at graflesing blir en ferdighet man lærer én gang og bruker på alle grafer. Den kjøper sammenlignbarhet, og betaler med at framstillingen ikke tilpasses det enkelte datasettet.
Tilfeldig forsterkningAdventitious reinforcementTilfeldig forsterkning er at en konsekvens følger en respons uten å være produsert av den, slik at en respons treneren ikke hadde tenkt på, styrkes. Det er en mekanisme, ikke en uoppmerksomhet.
TrendTrendTrend er retningen og bratthet i dataene over tid, uavhengig av enkeltmålinger. Den leses ut av grafen som helhet, og det er trenden – ikke siste punkt – beslutninger skal tas på.
VideoanalyseVideo analysisVideoanalyse er å gjennomgå opptak av trening for å måle det som faktisk skjedde, framfor det som ble husket. Den gjør hendelser i tidelsklassen avlesbare og lar to observatører se identisk materiale.
ØvingsarkPractice sheetEt øvingsark er materialet en tidsavgrenset øvingsrunde gjøres på: en avgrenset skive av forekomster, ordnet slik at eleven kan respondere uten avbrudd. Utformingen setter rekordtaket, og dermed hva kartet i det hele tatt kan vise.
AdduksjonAdductionAdduksjon er at allerede flytende delferdigheter rekombineres til en ny, mer sammensatt utførelse som aldri er undervist direkte. Det skjer når en oppgave gjør kombinasjonen lønnsom og komponentene er tilgjengelige med lav anstrengelse.
CelerasjonsperiodeCeleration periodEn celerasjonsperiode er avstanden mellom to søndagslinjer på standard celerasjonskart – på dagschartet én kalenderuke. Den er enheten celerasjon måles i, og chartets vannrette ramme er definert som tjue slike perioder.
DrivreduksjonsteoriDrive-reduction theoryDrivreduksjonsteori er Clark Hulls forklaring (1943) på forsterkning: biologiske behov skaper ubehagelige indre drifter, og atferd som reduserer driften, styrkes og blir vane. Selve driftsreduksjonen er forsterkningen. Teorien ble empirisk falsifisert og er i dag forlatt.
EgenskapsforklaringTrait explanationEn egenskapsforklaring tillegger individet et varig trekk og bruker trekket som årsak til individets atferd: «den gjør det fordi den er sånn». Det avgjørende er lokaliseringen – årsaken plasseres som en disposisjon i hunden selv, framfor i betingelsene rundt handlingen.
ForklaringsfiksjonExplanatory fictionEn forklaringsfiksjon er en oppdiktet årsak som ser ut som en forklaring, men ikke tilfører noe utover det den skal forklare. Kjennetegnet er tomheten: fjerner du den, har du mistet null informasjon. Uttrykket er B. F. Skinners.
Funksjonell analyseFunctional analysisFunksjonell analyse er eksperimentell identifisering av atferdens funksjon: betingelsene manipuleres systematisk og atferden måles under hver, slik at den opprettholdende konsekvensen demonstreres i stedet for å antas.
FunksjonskretsmodellenFunctional circuit modelFunksjonskretsmodellen er Sven Järveruds trenivåmodell for hvordan hundens atferd styres – funksjonskretser, høgre og lägre centrum. Den er Tinbergens hierarkiske instinktmodell (1951) oversatt til nordisk brukshundspråk, framstilt av Järverud selv som hypotetisk – og med observasjoner som pekte forbi den.
Generativ læringGenerative learningGenerativ læring er at utrent prestasjon oppstår av grundig etablerte delferdigheter. Det er grunnen til at bygging av flytende deler kan være kraftigere enn å drille helheten, og det er dokumentert først og fremst i menneskelig, ofte språklig, læring.
Handlingsspesifikk energiAction-specific energyHandlingsspesifikk energi er Konrad Lorenz' begrep (1950) i den psykohydrauliske modellen: for hvert atferdsmønster tenkes et reservoar av atferdsspesifikk energi som fylles opp og tømmes når atferden utløses. Det er kilden til «drift som nivå» – og modellen er forlatt av etologien selv.
Ingen-forekomst-markeringNo-count markingEn ingen-forekomst-markering er måten en telling på null føres på chartet. Null kan ikke plottes på en logaritmisk skala, så dagen markeres under rekordgulvet. Standarden er et spørsmålstegn; noen tradisjoner setter det vanlige symbolet der i stedet.
InstinkthandlingFixed action patternEn instinkthandling (fixed action pattern) er et stereotypt, artstypisk atferdsmønster som i klassisk etologi ble tenkt utløst av et nøkkelstimulus og kjørt til ende som utladning av handlingsspesifikk energi. Den beskrivende kjernen – at slike stereotype sekvenser finnes – overlever; den energidrevne mekanismen gjør ikke.
Jevn sprettEqual bounceJevn sprett er den egenskapen ved en gange–dele-skala at like stor relativ variasjon opptar like stor høyde uansett hvor på aksen den ligger. En atferd som svinger ±30 %, tegner like bredt bånd på 200 per minutt som på 0,05 per minutt.
Kalibrering av målingCalibrationÅ kalibrere en måling er å prøve den mot et fast referansepunkt som ikke selv beveger seg. Interobservatørenighet sammenligner to observatører med hverandre; kalibrering sammenligner dem med noe man vet er riktig.
KartfamilienThe chart familyKartfamilien er de fire standardkartene som deler samme konstruksjon, men dekker ulike tidsspenn på den vannrette aksen: dag, uke, måned og år. Fordi konstruksjonen er lik, kan data løftes ett nivå opp uten at lesekompetansen må læres på nytt.
Kumulativ registreringCumulative recordEn kumulativ registrering plotter det løpende totalantallet responser mot tid, slik at linjens helning er responsraten. Den var den eksperimentelle atferdsanalysens signaturdatum, og standard celerasjonskart er dens motstykke på tvers av økter.
MentalismeMentalismMentalisme er å forklare atferd ved å vise til indre mentale hendelser – vilje, ønske, forståelse, lyst – som årsaker. Det er ikke selve det å nevne slike tilstander som er feilen, men å la dem stå som forklaringen, uten uavhengig tilgang til dem utover atferden de skal forklare.
NominalfeilslutningenNominal fallacyNominalfeilslutningen er å gi et fenomen et navn og så behandle navnet som en forklaring. Å ha benevnt noe forveksles med å ha forklart det. «Hvorfor er hunden redd? Fobi.» – men «fobi» er bare et nytt navn på frykten, ikke en årsak.
Presisjonslæringens historieHistory of Precision TeachingPresisjonslæringens historie går fra Lindsleys flytting ut av operantlaboratoriet midt på 1960-tallet, gjennom standardkartet og kartdelingsnettverket, til flytarbeidet på 1980- og 90-tallet. Den røde tråden er én forpliktelse: elevens egne data avgjør.
Private hendelserPrivate eventsPrivate hendelser er hendelser bare én observatør har tilgang til – tanker, kroppsfornemmelser, opplevd følelse. Radikal behaviorisme behandler dem som atferd underlagt de samme prinsippene som offentlig atferd, ikke som et eget mentalt domene som forklarer den.
Radikal behaviorismeRadical behaviorismRadikal behaviorisme er B. F. Skinners vitenskapsfilosofi: at alt et individ gjør – også private hendelser som tanker og følelser – er atferd som kan forstås med de samme prinsippene, uten å gjøres om til årsaker i et indre sinn. «Radikal» betyr gjennomført, ikke ekstrem.
ReifiseringReificationReifisering er å behandle en abstraksjon som om den var en konkret ting: «relasjonen» blir noe man har, «konsentrasjonen» en beholdning som går tom, «driftene» krefter med et nivå. Feilen er ontologisk – den gjelder hva slags ting man tror noe er, ikke en brist i slutningen.
SirkelforklaringCircular explanationEn sirkelforklaring er en forklaring som utledes av nettopp det den skal forklare: årsaken er bare virkningen sagt om igjen. «Hvorfor gjorde den det? Den er sta. Hvordan vet vi at den er sta? Den gjorde det.» Defekten er selve sirkelen – slutningen løper i ring.
KontingensadduksjonContingency adductionKontingensadduksjon er tilfellet der atferder etablert under ett sett kontingenser rekrutteres av en ny kontingens og settes sammen til en ny prestasjon. Det er beskrivelsen på mekanismenivå av det generativ læring beskriver på utfallsnivå.
OperantkammerOperant chamberEt operantkammer er det avlukkede forsøksrommet der frioperant atferd studeres: dyret kan respondere fritt og gjentatt, responsen registreres automatisk, og forsterkeren leveres av apparatet. Det er utstyret som gjorde frekvens til et praktisk mål.
A. Charles CataniaA. Charles CataniaEn av fagets store eksperimentelle og konseptuelle systematikere, kjent for arbeid med blant annet schedules, valg, verbal atferd og læreboken Learning.
B. F. SkinnerB. F. SkinnerHovedarkitekten bak den eksperimentelle analysen av operant atferd og radikal behaviorisme.
Brian A. IwataBrian A. IwataGjorde funksjonell analyse av alvorlig problematferd til en eksperimentell og praktisk standard i moderne ABA.
Charles B. FersterCharles B. FersterSkinners nære laboratoriekollega, medforfatter av Schedules of Reinforcement og drivkraft bak etableringen av JEAB.
Donald M. BaerDonald M. BaerEn av de viktigste konseptuelle grunnleggerne av anvendt atferdsanalyse og medforfatter av fagets klassiske 1968-definisjon.
Fred S. KellerFred S. KellerSkinner-kollega, medbygger av Columbia-tradisjonen og skaperen av Personalized System of Instruction.
Israel GoldiamondIsrael GoldiamondPioneren bak den konstruksjonelle tilnærmingen: bygg fungerende repertoarer fremfor å organisere endringsarbeidet rundt eliminering.
Jack L. MichaelJack L. MichaelKonseptuell presisjonsmester som formet moderne forståelse av motiverende operasjoner og revitaliserte Skinners analyse av verbal atferd.
Montrose M. WolfMontrose M. WolfJABA-pioner, metodologisk innovatør og mannen som ga atferdsanalysen begrepet social validity.
Murray SidmanMurray SidmanGigant innen single-case-metodologi, unngåelse, stimuluskontroll, feilfri læring, stimulus equivalence og analyse av tvang.
Nathan H. AzrinNathan H. AzrinDen kanskje fremste «crossover»-forskeren mellom grunnforskning og praktisk atferdsteknologi.
Ogden R. LindsleyOgden R. LindsleySkinner-eleven som tok frekvensmåling ut av laboratoriet og skapte Precision Teaching og Standard Celeration Chart-tradisjonen.
Sidney W. BijouSidney W. BijouGrunnlegger av atferdsanalytisk utviklingspsykologi og en avgjørende bro fra dyrelaboratoriet til systematisk forskning med barn.
Todd R. RisleyTodd R. RisleyMedgrunnlegger av ABA som disiplin, feltforsker og kompromissløs forkjemper for sosialt betydningsfulle data.
William N. “Nat” SchoenfeldWilliam N. “Nat” SchoenfeldSammen med Keller bygget han Columbia-skolen og den første systematiske undervisningen i det som ble atferdsanalyse.