Dagkart

Fakta

Kort definisjon

Dagkartet er medlemmet av kartfamilien der den vannrette aksen dekker 140 suksessive kalenderdager, én kolonne per dag. Det er presisjonslæringens arbeidskart, og det som menes når noen sier «kartet» uten å presisere.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Dagkartet er arket du kommer til å bruke. De andre medlemmene av familien finnes, men dette er arbeidshesten – og når litteraturen sier «celeration chart» uten mer, er det dette de mener.

To ting definerer det:

140 kalenderdager. Tjue uker, omtrent et halvt skoleår, med én tynn kolonne per dag. Merk ordet kalenderdager: kartet går framover uansett om du målte eller ei. Helger, sykedager og glemte dager får sine tomme kolonner.

Én kolonne per dag. Det er den fineste oppløsningen familien har, og den som gjør daglig beslutningstaking mulig.

Hvorfor er kalenderdag-prinsippet så viktig? Fordi tiden går uansett. Læring og glemsel skjer i kalendertid, og celerasjon regnes per kalenderuke. En graf som hopper over dagene uten data – «økt 1, økt 2, økt 3» – ville lyve om hastigheten, og systematisk overdrive den. Nå vet du hva du skal se etter i andres grafer.

Og hvorfor akkurat 140? Praktisk klokskap: langt nok til at et helt læringsprosjekt – fra første famling til flytmål og retensjonssjekk – vanligvis får plass på ett ark, kort nok til at arket forblir hendig.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Aksene. Den loddrette aksen er felles for hele familien: seks gangesykluser fra 0,000695 til 1000 per minutt. Den vannrette er dagkartets egen: 140 suksessive kalenderdager, delt av 21 søndagslinjer i tjue celerasjonsperioder. Sammen med rutenettforholdet 8 × 5,25 utgjør tallene kartrammen.

Datering. Ved oppstart dateres kartet ved å skrive datoen på den første søndagslinja. Deretter kan enhver leser regne seg fram til hvilken kalenderdag hver kolonne er, resten av de tjue ukene. Det er hele dateringsapparatet – én dato, ett ark.

Hva som gjør det til arbeidskartet. Daglig oppløsning er forutsetningen for de tre tingene presisjonslæring gjør hver dag: føre punktet rett etter timingen, se forbindelseslinjen bryte eller fortsette, og fatte en beslutning når celerasjonen forteller at tiltaket ikke bærer. På et ukeskart tar det en uke å oppdage det samme.

Når prosjektet blir lengre enn arket. To utveier, og valget er reelt. Enten starter man et nytt dagkart der det gamle slapp – bevarer oppløsningen, mister helhetsblikket – eller man løfter ukessnittene til ukeskartet, som bevarer helheten og mister spretten fra dag til dag. Se kartfamilien.

Frekvens per minutt er standardvalget, ikke et krav. Arkets vanligste utgave heter Daily per Minute, og aksen leses da som antall per minutt. Andre telletider håndteres ved at frekvensen regnes om før den føres, ikke ved at aksen endres – det er nettopp poenget med en fast ramme. Se telletid og rekordgulv.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Du starter et dagkart for innkalling 1. mars og skriver datoen på første søndagslinje. Hunden trenes seks dager i uka; søndag er hviledag.

Etter tolv uker har du tolv celerasjonsperioder med data, tolv brudd i forbindelseslinjen der søndagene ligger, og en celerasjonslinje som går tvers over dem. Prosjektet fra første famling til flytmål ligger på ett ark – med åtte uker til overs.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev øver gangefakta fra skolestart. Kartet dateres i august og rekker til over jul. Høstferien står som en uke tomme kolonner, og mandagsprikkene etter helgene ligger ofte litt under fredagens.

Ingen av de to opplysningene ville finnes på en graf som telte økter i stedet for dager. Kalenderen er en del av dataene.

Hva begrepet ikke betyr

Dagkartet er ikke et krav om at man må måle hver dag. Det er et krav om at dagene skal telles enten det ble målt eller ei. Dager uten måling håndteres etter reglene for ignorert dag og umulig dag.

Det er heller ikke et kart som «viser 140 dager med data». De fleste dagkart har data på langt færre dager enn det. Rutenettet er dimensjonert for prosjektet, ikke for målingene.

Vanlige misforståelser

• «140 dager betyr 140 økter.» Nei. Kolonnene er kalenderdager. Hvor mange av dem som har punkt, er en annen sak.
• «Man kan komprimere aksen når det er langt mellom målingene.» Nei – da ryker rammen, og vinklene slutter å bety noe.
• «Dagkartet er bare for korte prosjekter.» Det dekker tjue uker, som holder for de fleste ferdighetsprosjekter fra start til vedlikehold. Blir det lengre, brukes familien.

Kilder

• whiteneely2012
• born2022