Evidensbasert praksisEBP

Fakta

Kort definisjon

Evidensbasert praksis er å integrere den beste tilgjengelige forskningsevidensen med faglig kompetanse og med klientens verdier og situasjon. Styrken på en påstand graderes framfor å hevdes, og graderingen følger hvilken type evidens som finnes.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Evidens er ikke en av/på-bryter. Den er lagdelt, og en dyktig praktiker kan lagene fra hverandre.

Ta den konstruksjonelle tilnærmingen som eksempel:

Prinsippet – at man løser et atferdsproblem best ved å bygge et konkurrerende repertoar – hviler på over hundre år med atferdsvitenskap. Det kan du stå inne for.

Prosedyrene – CAT, konstruksjonell fryktbehandling – er demonstrert i masteravhandlinger, og én er fagfellevurdert. Det kan du anbefale og begrunne.

En behandlingsgaranti kan du aldri gi. Randomiserte, kontrollerte studier finnes ikke.

Huskeregelen: prinsippet kan du stå inne for. Prosedyren kan du anbefale. Garantien kan du aldri gi – og en trener som gir den, har sluttet å lese evidensen og begynt å selge.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Evidensbasert praksis er ofte misforstått som «bare bruk metoder med forskning bak». Den etablerte forståelsen har tre komponenter som alle må med:

Den beste tilgjengelige evidensen. «Tilgjengelig» er et nøkkelord: at det ikke finnes randomiserte studier, betyr ikke at man skal slutte å handle – det betyr at påstandene skal formuleres deretter.

Faglig kompetanse. Evidensen sier hva som virker i gjennomsnitt; kompetansen avgjør om det passer her, og om det gjennomføres godt nok til å virke i det hele tatt.

Klientens verdier og situasjon. En metodisk overlegen plan som familien ikke klarer å gjennomføre, er ikke den beste planen for den familien.

For atferdsanalysen kommer en fjerde presisering: enkeltdeltakerdesign er ikke svak evidens. Feltets tradisjon bygger på enkeltdeltakerdesign med replikasjon, der eksperimentell kontroll etableres innenfor individet framfor mellom grupper. Det gir en annen type generaliserbarhet enn gruppestudier – smalere på tvers av individer, sterkere på årsakssammenheng i det enkelte tilfellet.

Merk en fallgruve som er lett å gå i, og som STYLEGUIDE §8 advarer mot: la ikke kildene bestemme emnets tyngdepunkt. Noen spørsmål er godt undersøkt fordi de er lette å måle, ikke fordi de er viktige. Et oppslag som bygges rundt det som tilfeldigvis er forsket på, beskriver forskningslitteraturen – ikke emnet.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En kunde spør om CAT vil virke på hunden hennes.

Det uærlige svaret: «Ja, det er dokumentert effektivt.»

Det ærlige: «Prinsippet bak er godt etablert. Prosedyren er beskrevet i flere avhandlinger, og en beslektet variant er fagfellevurdert. Men det finnes ingen studier som sammenligner den med alternativene, så jeg kan si at den er gjennomtenkt og begrunnet – ikke at den er bedre. Og vi kommer til å måle underveis, så vi vet om den virker for akkurat henne.»

Det siste leddet er ikke en unnskyldning. Det er der evidensbasert praksis faktisk skjer: i dataene fra dette individet.

Hva begrepet ikke betyr

Det betyr ikke at bare metoder med randomiserte studier kan brukes. Da ville nesten ingenting i praktisk hundetrening vært tillatt.

Det betyr heller ikke at erfaring er verdiløs. Kompetanse er en av de tre komponentene – men den erstatter ikke evidensen, og evidensen erstatter ikke den.

Vanlige misforståelser

• «Evidensbasert = forskningsbasert.» Forskningen er én av tre komponenter.
• «Ingen forskning = kan ikke brukes.» Fravær av studier er ikke funn av at noe ikke virker – men det må sies høyt, ikke skjules.
• «Min erfaring er også evidens.» Erfaring er kompetansekomponenten. Den er verdifull og systematisk sårbar for de skjevhetene måling finnes for å motvirke.

Kilder

• scallan2023
• fernandez2020
• sidman1960