Atferdsanalyse

Behavior analysis
BegrepKjernebegrepNybegynnerEksperimentell atferdsanalyseStandard ABA

Fakta

Kort definisjon

Atferdsanalyse er vitenskapen om atferd som et emne i egen rett, studert gjennom sine relasjoner til omgivelsene. Faget har fire grener: radikal behaviorisme, den eksperimentelle atferdsanalysen, anvendt atferdsanalyse, og praksis styrt av faget.

Canis forklarer

Enkelt forklart

De fleste forklaringer på atferd peker innover: personligheten, viljen, motivasjonen, dominansen.

Atferdsanalysen peker et annet sted. Den spør hva som skjedde før atferden, og hva som skjedde etter – og den bygger forklaringen av det som faktisk kan observeres og endres.

Det er ikke en påstand om at det indre ikke finnes. Det er en påstand om hvor du finner håndtakene. Du kan ikke justere en hunds personlighet. Du kan justere hva som skjer rett etter at den kommer når du roper.

De fire grenene, som er verdt å kunne fordi de forveksles konstant:

  • Radikal behaviorisme – filosofien. Hva slags fag dette er, og hva som teller som en forklaring.
  • Den eksperimentelle atferdsanalysen (EAB) – grunnforskningen. Prinsippene, funnet under kontrollerte betingelser.
  • Anvendt atferdsanalyse (ABA) – prinsippene brukt på problemer som betyr noe for noen.
  • Praksis – arbeidet som gjøres av dem som er opplært i faget, uten at hvert tilfelle er forskning.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Atferd som eget emne. Fagets grunnpåstand er at atferd ikke er et symptom på noe annet – ikke en utgang fra et indre apparat som er det egentlige studieobjektet. Atferden er studieobjektet, og den forklares av sitt forhold til omgivelsene: hva som gikk forut, og hva som fulgte. Det er derfor treleddskontingensen er fagets grunnenhet framfor en modell av hva som foregår inni.

Skillet mellom grenene, og hvorfor det betyr noe. Feilen som gjøres oftest er å bruke funn fra én gren som om de var påstander i en annen. Et laboratoriefunn om forsterkningsskjemaer er ikke i seg selv en anbefaling for en hundeeier; veien fra EAB til praksis går gjennom anvendt forskning, og hvert ledd kan svikte. Motsatt: at en prosedyre virker i praksis, gjør den ikke til et prinsipp.

Hvorfor forklaringen skal være funksjonell. Å si at hunden bjeffer «fordi den er dominant» er å gi atferden et navn og kalle navnet en årsak – se forklaringsfiksjon og egenskapsforklaring. En funksjonell forklaring peker på noe utenfor atferden selv, og er dermed noe man kan gjøre om på.

Hva faget ikke er. Det er ikke en metode, og det er ikke en samling teknikker. Klikkertrening er en anvendelse; atferdsanalyse er faget anvendelsen henter prinsippene fra. En som bare kan teknikkene, står uten svar den dagen teknikken ikke virker.

Presisjonslæringens plass. Presisjonslæring er ikke en femte gren, men en måle- og beslutningsramme som kan legges over hvilken som helst av dem. Den foreskriver ikke hva du skal gjøre – bare at du skal se om det virket.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En eier sier: «Han er sta.»

Det atferdsanalytiske spørsmålet er ikke om det stemmer, men hva som skjer rundt atferden: Hva ble sagt før? Hva fulgte etter? Hvor ofte har det lønt seg å ikke komme? Svarene peker på noe man kan endre. «Sta» gjør det ikke.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev leser lite.

«Umotivert» er en beskrivelse forkledd som årsak. Hva som går forut for lesingen, hvor vanskelig teksten er, og hva som følger etter et forsøk, er spørsmål med svar man kan handle på.

Hva begrepet ikke betyr

Atferdsanalyse er ikke det samme som behaviorisme i dagligtalens forstand – forestillingen om at tanker og følelser benektes. Radikal behaviorisme regner tvert imot indre hendelser som atferd, som også må forklares.

Det er heller ikke synonymt med ABA. ABA er én av fire grener.

Vanlige misforståelser

  • «Faget nekter for at følelser finnes.» Det behandler dem som atferd som skal forklares, ikke som forklaringer.
  • «Atferdsanalyse = klikkertrening.» Den ene er faget, den andre en anvendelse av det.
  • «Et laboratoriefunn gjelder direkte i praksis.» Veien går gjennom anvendt forskning, og hvert ledd kan svikte.
  • «ABA er hele faget.» Én gren av fire.

Kilder

  • skinner1938
  • catania1998
  • johnstonpennypacker1993
Kategorier
Grunnleggende begreper, Vitenskapsfilosofi og grunnlag
Anvendelse
Hund, Skole, Barn, Egenutvikling
Situasjon
Lære ny atferd
Introdusert av
B. F. Skinner

Relaterte begreper

Kilder

  1. Skinner, B. F. (1938). The Behavior of Organisms: An Experimental Analysis. Appleton-Century-Crofts. · primærkilde
  2. Johnston, J. M.; Pennypacker, H. S. (1993). Strategies and Tactics of Behavioral Research. Lawrence Erlbaum Associates. · primærkilde
  3. Catania, A. C. (1998). Learning. Prentice Hall.

I begrepskartet

Interaktivt mini-kart kommer senere. Nærmeste naboer:

Slik siterer du dette oppslaget

Canis Leksikon. (2026). Atferdsanalyse. Hentet 10. september 2026 fra https://leksikon.canis.no/leksikon/atferdsanalyse

Sist faglig oppdatert: 2026-09-10

Nyhetsbrev fra Canis

Få gratis tips om hundetrening — rett i innboksen!

Hold deg oppdatert på nytt fagstoff, nye kurs og andre nyheter fra Canis. Du kan melde deg av når du vil.

Du melder deg på nyhetsbrevet fra Canis og får e-post med treningstips, nye artikler og nyheter. Du får først en e-post der du må bekrefte påmeldingen. Du kan melde deg av når som helst — se personvernerklæringen.