TreleddskontingensenABC

Fakta

Kort definisjon

Treleddskontingensen (ABC) er den grunnleggende enheten i analysen av operant atferd: en foranledning (A) som atferden (B) skjer i, og konsekvensen (C) som følger og påvirker hvor sannsynlig atferden blir senere. Rammen binder de tre sammen til én sammenheng.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Nesten alt du trenger for å forstå operant læring, får plass i tre bokstaver: A – B – C.

A er situasjonen rett før: hva som er til stede når atferden skjer. Du sier «sitt», gjør et håndtegn, står i stua. B er atferden: det hunden gjør – setter seg. C er det som følger rett etter: godbiten, rosen, at leken kastes. Og her kommer poenget hele rammen er bygget rundt: C-en virker tilbake på B-en. Fordi det å sette seg lønte seg, blir det å sette seg litt mer sannsynlig neste gang du er i en lignende A.

Legg merke til at de tre ikke er tre løsrevne ting man kan liste opp. De er et kretsløp. A setter scenen, B skjer, C betaler – og betalingen bestemmer hvor ofte B dukker opp neste gang A er der igjen. Skjønner du den sløyfa, skjønner du hvorfor hunden gjør som den gjør: ikke fordi den «vil» eller «er sånn», men fordi denne sløyfa har spilt seg ut mange ganger før.

Derfor er ABC også et diagnoseverktøy. Går en trening i stå, spør du deg gjennom leddene: Var A der og virket den – gjorde hunden atferden i den situasjonen den skulle, og ikke ellers? Skjedde B i det hele tatt – fikk den det til? Kom C, og kom den på grunn av B? Feilen sitter nesten alltid i ett av de tre.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Treleddskontingensen er atferdsanalysens minste hele analyseenhet. Den beskriver operant atferd som en relasjon mellom tre ledd: en foranledning (antecedent, A), en atferd (behavior, B) og en konsekvens (consequence, C). Rammen uttrykkes ofte som «i nærvær av A gjør organismen B, som følges av C» – med den avgjørende tilføyelsen at C er kontingent på B, altså avhenger av at atferden forekom.

Det er samspillet, ikke leddene hver for seg, som gjør enheten meningsfull. To forhold binder den sammen. Det ene er at konsekvensen (C) virker bakover på atferden (B): det er C som gjør B mer eller mindre sannsynlig i framtiden – dette er selve forsterknings- eller straffemekanismen. Det andre er at foranledningen (A) får sin betydning gjennom denne historien: en foranledning kommer til å påvirke atferd nettopp fordi atferden tidligere er blitt forsterket i nærvær av den. En diskriminativ stimulus er ikke et signal i seg selv; den er blitt et signal fordi B har lønt seg da A var til stede.

Nettopp derfor snakker vi om en tre-leddskontingens og ikke bare en toleddet sammenheng mellom atferd og konsekvens. Uten A-leddet mister man hvorfor samme atferd lønner seg i én situasjon og ikke i en annen – altså all stimuluskontroll. Rammen forklarer i samme grep tre ting som ellers virker adskilte: hvorfor atferd oppstår, hvorfor den gjentas, og hvorfor den er knyttet til bestemte situasjoner.

Rammen ble utviklet som del av B. F. Skinners analyse av operant atferd, tydeligst i Science and Human Behavior (1953) og senere samlet under kontingensbegrepet i Contingencies of Reinforcement (1969). I anvendt atferdsanalyse er ABC-skjemaet blitt standardverktøyet for å beskrive og analysere atferd i praksis.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Full sløyfe: Du står i stua (A), hunden setter seg (B), du klikker og gir en godbit (C). Gjenta noen ganger, og «sett deg i stua når mennesket står oppreist» blir mer sannsynlig. Alle tre leddene er på plass, og C avhenger av B.

Nå bruker vi rammen som feilsøking. En eier klager: «Hunden setter seg hjemme, men aldri på kurs.» Vi går gjennom leddene. B forekommer – hunden setter seg hjemme, gang på gang. C er der (eieren har godbiter). Feilen sitter i A: hjemme er foranledningen full av kjente tegn, på kurs er alt nytt, og stimuluskontrollen holder ikke. Og legg merke til at A ikke bare er ordet «sitt»: samme hund kan sette seg når føreren sier «sitt» og ser på den, men bli stående når føreren sier «sitt» og ser rett fram. Det er observerbart hva som faktisk kontrollerer atferden – hele stimuluskomplekset, ikke ordet alene. Diagnosen peker rett på tiltaket. Man kan ikke la være å trene B – man trener alltid hele ABC-sløyfa, den er én uatskillelig enhet – men man kan velge hvilken variabel å fokusere på. Her er det A: hold A-leddet mer konstant, eller endre det gradvis, slik at generalisering skjer. Uten rammen ville eieren fortsatt tro at hunden var «ulydig»; med den ser vi at atferden finnes, men er bundet til feil situasjon.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

Telefonen vibrerer i lomma (A), du tar den opp og sjekker (B), og en gang iblant venter det en morsom melding (C). Den lille gevinsten, kontingent på å sjekke, gjør sjekkingen mer sannsynlig neste gang det vibrerer. Legg merke til at vibrasjonen ikke tvinger deg – den er bare en A som er blitt et signal fordi B har lønt seg der før. Hele vanen din bor i den lille ABC-sløyfa.

Hva begrepet ikke betyr

ABC er ikke en oppskrift man går gjennom i rekkefølge for å trene noe – det er en analysemodell for å forstå atferd som allerede skjer, eller for å planlegge hvilke betingelser man vil lage. A kommer først i tid, men det er C som gjør jobben med å forme atferden.

Rammen er heller ikke en påstand om at all atferd er så enkel. Virkelige forløp har mange foranledninger på én gang, kjeder av atferd og konsekvenser som ligger et stykke fram i tid. Treleddskontingensen er den reneste enheten sammenhengen kan brytes ned til – ikke en påstand om at livet er tredelt og pent.

Og rammen beskriver én kontingens av gangen. Den konstruksjonelle, ikke-lineære tilnærmingen (Goldiamond) legger til et lag: for å forstå hvorfor hunden gjør nettopp denne atferden og ikke noe annet, må man også se på alternativene – hva som skjer hvis atferden ikke forekommer, og hvilke andre atferder som er tilgjengelige i situasjonen, med hvilke konsekvenser. Da settes flere treleddskontingenser opp mot hverandre i et alternativt sett. Fullbehandlingen hører hjemme i ikke-lineær kontingensanalyse, alternative sett og kontingensmatrise.

Vanlige misforståelser

• «A får hunden til å gjøre B.» Ikke i operant forstand. Foranledningen utløser ikke atferden slik en refleks utløses; den signaliserer bare at B har lønt seg her før. Hunden setter seg ikke fordi «sitt» tvinger den, men fordi det å sette seg på «sitt» har blitt forsterket.
• «ABC er bare en huskeliste over tre ting.» Da mister man hele poenget. Kraften ligger i sløyfa: C virker tilbake på B, og A får betydning gjennom historien mellom B og C. Tre løse bokstaver forklarer ingenting; relasjonen mellom dem forklarer nesten alt.
• «Mangler C-en, er det ikke en kontingens.» Uteblir konsekvensen systematisk, har du fortsatt en kontingens – bare en for ekstinksjon. Fravær av forsterkning er også et C-ledd med sin egen virkning på atferden.

Historie

Treleddskontingensen vokste fram av B. F. Skinners eksperimentelle analyse av operant atferd. Der tidligere refleksmodeller nøyde seg med to ledd – en stimulus som utløser en respons – viste Skinner at operant atferd må forstås i tre: atferden virker på omgivelsene og formes av konsekvensene, og foranledningen får sin rolle gjennom denne historien. Analysen står sentralt i Science and Human Behavior (1953) og ble senere samlet under kontingensbegrepet i Contingencies of Reinforcement (1969).

I anvendt atferdsanalyse er ABC-skjemaet blitt den vanligste måten å beskrive atferd på i praksis – både for å analysere hvorfor et problem oppstår og for å planlegge ny læring.

Kilder

• skinner1953
• skinner1969
• catania1998
• goldiamond1974