Repeterte målinger

Fakta

Kort definisjon

Repeterte målinger vil si å måle den samme atferden hos det samme individet igjen og igjen over tid, framfor én gang før og én gang etter. Det gjør hver deltaker til sin egen kontroll, og er forutsetningen for at endringshastighet kan leses.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Måler du én gang før og én gang etter, får du to tall og en differanse. Måler du hver dag, får du et forløp.

Forskjellen er større enn den høres ut. Med to tall kan du si at noe endret seg. Med et forløp kan du se hvor fort, når det snudde, hvor mye det svinger – og om endringen begynte før tiltaket i det hele tatt ble satt i verk.

Det er også det som gjør at du slipper å sammenligne eleven med andre. Når du har målt den samme hunden eller den samme eleven tjue ganger, er du ikke lenger avhengig av et gruppegjennomsnitt for å vite hva som er normalt for dem. De er sin egen målestokk.

Og en tredje ting, som er den praktisk viktigste: repeterte målinger gjør det mulig å snu i tide. Et tiltak som ikke virker, viser seg etter en uke i stedet for etter et halvår.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hva som gjør målingen «repetert». Ikke bare at det måles flere ganger, men at det måles på samme måte hver gang – samme definisjon av atferden, samme telleregler, samme telletid eller en telletid det korrigeres for. Uten dette er punktene ikke sammenlignbare, og forløpet er en illusjon.

Forutsetningen for celerasjon. Celerasjon er endring i frekvens per uke. Den kan ikke beregnes eller leses av to punkter alene; den krever en serie. Det samme gjelder spretten, som er variabiliteten i serien, og hele apparatet av læringsbilder. Repeterte målinger er altså ikke en av flere gode vaner i presisjonslæring – de er den logiske forutsetningen for det meste av resten.

Hvorfor kalenderdager, ikke øktnummer. Når målingene skal leses som et forløp i tid, må tidsaksen være ekte tid. En akse som teller økter, komprimerer periodene uten måling og overdriver dermed farten systematisk. Det er grunnen til at dagkartet har 140 kalenderdager og lar dagene uten måling stå som tomme kolonner.

Hyppighet er en avveining, ikke et ideal. Daglig måling gir raskest beslutninger, men bare hvis den faktisk lar seg gjennomføre. En kort, fast måling som blir gjort, er verdt mer enn en grundig måling som blir sløyfet – og tradisjonens standardrespons på tre glemte dager på rad er å gjøre målingen lettere, ikke å love bot og bedring. Systemdesign slår viljestyrke.

Forholdet til gruppedesign. Repeterte målinger er kjernen i den idiografiske tilnærmingen: individet er sin egen kontroll, og konklusjonen gjelder dette individet. Det er en annen kunnskapsvei enn gruppesammenligningen, ikke en dårligere – og den svarer på et annet spørsmål: ikke «virker dette i snitt?», men «virker dette for denne?».

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En fører måler innkalling én gang i uka. Etter seks uker har hun seks punkter, og kurven ser rotete ut – hun kan ikke skille en dårlig dag fra en trend.

Hun går over til ett minutt hver dag. Etter to uker har hun fjorten punkter, ser at spretten er stor men trenden stigende, og kan for første gang si noe om hastigheten. Ingenting ved hunden er endret. Målingen er.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En skole tester lesehastighet i september og i juni. Resultatet er at klassen har gått fram, og ingen vet hvorfor eller når.

En lærer i samme skole måler ett minutt daglig. Hun ser at framgangen stanset i november, at den tok seg opp igjen da hun kortet ned øvingsbolkene i desember, og at to elever aldri kom i gang. Samme skoleår, to helt ulike kunnskapsgrunnlag.

Hva begrepet ikke betyr

Repeterte målinger er ikke det samme som mye måling. Poenget er regelmessigheten og sammenlignbarheten, ikke volumet: fjorten sammenlignbare ettminuttsmålinger er mer verdt enn femti målinger gjort på skiftende måter.

Det er heller ikke det samme som kontinuerlig registrering. Kontinuerlig registrering handler om å fange alle forekomster innenfor en observasjonsperiode; repeterte målinger handler om å gjenta målingen over tid. De to kombineres ofte, men svarer på hver sitt spørsmål.

Vanlige misforståelser

• «Før- og ettermåling er også repeterte målinger.» Nei. To punkter gir en differanse, ikke et forløp – og ingen hastighet.
• «Jo oftere, jo bedre, uansett.» Bare så lenge målingen faktisk blir gjort og gjøres likt. En måling som sprekker, er verdiløs.
• «Man trenger ikke måle på dager uten trening.» Riktig – men dagen skal fortsatt telles på tidsaksen, ellers overdrives farten.
• «Repeterte målinger krever et eksperiment.» Nei. De er en målepraksis, og de er like nyttige i vanlig undervisning og hundetrening som i et design.

Kilder

• whiteneely2012
• born2022