Registreringsskjema

Fakta

Kort definisjon

Et registreringsskjema er den fysiske eller digitale formen observasjonene føres på. Utformingen er ikke en praktisk detalj: det skjemaet ikke har plass til, blir ikke registrert, og det som er tungvint å føre, blir ført dårlig.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Skjemaet bestemmer hvilke data som finnes.

Det høres overdrevet ut, og det er det ikke. Har arket ingen rubrikk for telletid, blir telletiden ikke notert – ikke fordi noen mener den er uviktig, men fordi ingenting ber om den i øyeblikket. Måneder senere står man med en kolonne tall som ikke kan gjøres om til frekvens, og målingene er tapt.

Den samme mekanismen virker den andre veien. Et skjema med tolv kolonner blir fylt ut nøye de tre første dagene, delvis den første uka, og deretter ikke.

Regelen som følger: skjemaet skal ha plass til alt som trengs, og ikke ett felt mer.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Feltene som alltid skal med. Dato, hvem som registrerte, telletiden, og selve tellingen – korrekte og feil hver for seg der begge måles. Telletiden er den som oftest mangler, og den som gjør mest skade når den gjør det.

Feltene som ofte bør med. Betingelsen eller fasen målingen hører til, og et lite merknadsfelt. Merknadsfeltet er verdt kostnaden: det er der «hunden var syk» og «brannalarm i tredje time» havner, og uten det blir uforklarlige utslag stående uforklart i ettertid.

Formatet påvirker tallet, ikke bare bekvemmeligheten. kubina2022 er et konkret eksempel: der skulle 28 fagfolk skåre video på et rutenett med én rad per segment, og forskerne holdt en egen øvingsøkt først – ikke for å måle deltakernes treffsikkerhet, men for å sikre at de førte merkene riktig på papir, siden de til daglig registrerte på nettbrett. At selve føringen måtte trenes før studien kunne begynne, sier noe om hvor lite selvsagt formatet er.

Skjemaets tak. Et skåringsark med plass til tjue streker per rad setter et tak på tjue, uansett hva som skjer. Der frekvensen kan bli høy, må plassen være raus – det koster ingenting på forhånd og kan ikke repareres i etterkant.

Papir mot digitalt. Papir er raskest å føre og tregest å analysere; digitalt er motsatt. Det avgjørende er ikke hvilket, men om føringen kan gjøres uten å ta blikket fra atferden. Der atferden er rask, taper skjemaet som krever at man ser ned. Se hendelsesregistrering.

Det ene som gjør skjemaer verdt å designe én gang. Et skjema som brukes over år, blir en måleavtale: alle som fyller det ut, gjør det samme. Endres skjemaet midtveis, brytes serien – og endringen ser i dataene ut som en endring i atferden. Endres det likevel, skal datoen noteres.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En kursholder deler ut et loggark med kolonnene «dato», «øvelse» og «hvordan gikk det».

Etter ti uker har hun femti ark og ingen data. Ingen av kolonnene tåler å telles. Et ark med «dato», «øvelse», «telletid», «riktige» og «feil» hadde gitt femti målepunkter – samme papir, samme innsats.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En skole innfører et skjema for leseflyt uten felt for hvor lenge det ble lest.

Alle tallene er korrekte og ingen av dem kan sammenlignes, fordi noen lærere målte i ett minutt og noen i to. Feltet som manglet, kostet et halvt skoleårs måling.

Hva begrepet ikke betyr

Et registreringsskjema er ikke det samme som en definisjon av målatferden. Skjemaet sier hvor tallet skal skrives; definisjonen sier hva som teller. Et perfekt skjema med en vag definisjon gir pene kolonner med upålitelige tall.

Det er heller ikke det samme som kartet. Skjemaet er der rådataene fanges; kartet er der de leses.

Vanlige misforståelser

• «Skjemaet er en formalitet.» Det avgjør hvilke data som i det hele tatt oppstår.
• «Flere felt gir rikere data.» Flere felt gir lavere utfyllingsgrad. Rikdommen forsvinner i uke to.
• «Telletiden husker jeg.» Nei. Og om du husker den, gjør ikke den neste som leser arket det.
• «Vi kan forbedre skjemaet underveis.» Det bryter serien. Gjør det bevisst, og noter datoen.

Kilder

• johnstonpennypacker1993
• kubina2022