Operasjonalisering av målatferd

Fakta

Kort definisjon

Å operasjonalisere en målatferd er å oversette et konstrukt til observerbare, tellbare termer – vanligvis ved å beskrive topografien med inklusjons- og eksklusjonskriterier. Det er standardpraksis i anvendt atferdsanalyse, og det finnes ingen omforent framgangsmåte for å gjøre det – hvilket er opphavet til svakhetene som er målt.

Canis forklarer

Enkelt forklart

«Aggresjon.» «Urolig.» «Stresset.» Ingen av dem kan telles.

Operasjonalisering er den tradisjonelle løsningen: du skriver om ordet til noe observerbart, og du lister opp hva som teller og hva som ikke teller. Resultatet blir gjerne noe slikt:

«Hodeslag: bruk av åpen håndflate, knyttet neve eller gjenstand til å treffe et hvilket som helst område av hodet eller ansiktet, med tilstrekkelig kraft til å flytte hodet minst én tomme.»

Det ser grundig ut. Det er grundig. Og her er det ubehagelige: da tjueåtte fagfolk skåret video med akkurat den definisjonen i hånden, traff de i snitt 75 % – én feil observasjon av fire.

Med en seks ord lang pinpoint i stedet – «slår hodet med hånd eller neve» – traff de samme personene 93 %.

Poenget er ikke at operasjonalisering er ubrukelig. Det er at grundighet og presisjon ikke er samme sak: hvert tillegg som gjør definisjonen mer dekkende, gjør den også lengre å huske mens man teller.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hva framgangsmåten består i. Et konstrukt – noe man ikke kan observere direkte – knyttes til et sett observerbare handlinger, gjerne med eksempler og moteksempler, av og til med et tidselement. Lærebøkene ber om definisjoner som er presise, nøyaktige, klare, fullstendige og konsise, men kubina2022 peker på at det ikke finnes noen omforent, anvendbar mal for å produsere dem. Kilden viser til at Alberto mfl. (2022) fant åtte ulike operasjonelle definisjoner av «on-task», som varierte i om de listet kategorier, representative eksempler, positive eller negative eksempler, eller la til et tidselement.

Den femdelte kritikken, slik kilden setter den opp:

1. Oversettelsesvaliditet. Definisjonen er ikke konstruktet – den er noens valg av hva konstruktet skal bety. «On-task» definert som å be en medelev om hjelp kan like gjerne være oppmerksomhetssøking.
2. Et konstrukt som trenger operasjonalisering, er per definisjon ikke målbart. Å lage et målbart uttrykk for det validerer ikke koblingen mellom de to. Kildens eksempel er «toleranse», som viser seg ved fravær av handling i gitte omstendigheter, og som derfor ikke har noe direkte mål i det hele tatt.
3. Flere forekomster gir ikke validitet. Tre studier av «off-task» ga tre ulike definisjoner som verken sammenfaller eller avdekker en underliggende identitet.
4. Nesten ingen empiri støtter praksisen. Kilden finner knapt eksperimenter som undersøker operasjonelle definisjoners gjennomførbarhet eller pålitelighet.
5. Deteksjonen svikter målbart. Smith mfl. (2013) fant 35 % nøyaktighet for en skolens egen operasjonelle definisjon mot 68 % for en kortere formulering av samme atferd.

Mekanismen, slik kilden foreslår den. Den operasjonelle definisjonen i studien var på 30 ord og inneholdt fire betingelser som alle måtte holdes i hodet samtidig. Pinpointen var på seks ord og hadde to. Hypotesen er at hukommelsesbelastningen under selve tellingen er en del av forklaringen – og at formuleringer som «med tilstrekkelig kraft» øker subjektiviteten framfor å redusere den.

⚠️ Graderingen av den empiriske delpåstanden. At pinpoints gir høyere deteksjonsnøyaktighet enn operasjonelle definisjoner, har foreløpig begrenset støtte: kubina2022 er forfatternes egen beskrivelse av seg selv som den første studien som sammenligner de to formene. Forbeholdene er deres egne, og hører med hver gang tallene siteres: pinpointen ga dobbelt så mange falske positive (10 % mot 5 %), og gevinsten ligger i de falske negative (11 % mot 35 %). Forfatterne peker også på at en annen operasjonell definisjon kunne gitt andre resultater. Se interobservatørenighet.

Når operasjonalisering likevel er riktig verktøy. Der målet er en responsklasse – flere topografier som skal telles under én etikett – er den operasjonelle definisjonen den formen som finnes. Kilden er tydelig på dette selv: en pinpoint dekker én bevegelsessyklus, så tre topografier krever tre pinpoints. Valget er da mellom én definisjon som er vanskelig å huske, og tre tellinger som hver er lette.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

«Reaktivitet mot andre hunder» operasjonaliseres gjerne som en liste: bjeffing, framrykk i båndet, stivning, glaning, gneldring – med kriterier for hver.

Lista er dekkende og nesten umulig å telle i sanntid, med hund i den ene hånden. Alternativet er å telle én ting: «gneldrer mot hund». Man mister bredden. Man får til gjengjeld et tall som er det samme i morgen.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En skole definerer «uro i klasserommet» med syv underpunkter og to unntak.

To lærere teller i samme time og lander på 14 og 31. Konklusjonen er ikke at den ene ikke fulgte med. Definisjonen bar ikke tellingen – og det er definisjonen som må gjøres om, ikke lærerne som må skjerpes.

Hva begrepet ikke betyr

Operasjonalisering er ikke det samme som presisering av målatferd. Pinpointen har en fast form – handlingsverb + objekt + kontekst – mens den operasjonelle definisjonen ikke har noen fast form i det hele tatt. Det er nettopp fraværet av form som gjør at to fagfolk kan operasjonalisere samme atferd svært ulikt.

Det er heller ikke en garanti for objektivitet. En operasjonell definisjon er objektiv i formen og subjektiv i valget av hva som kom med.

Vanlige misforståelser

• «En operasjonell definisjon er per definisjon målbar.» Den er formulert som om den er det. Om den faktisk lar seg telle likt av to personer, er et empirisk spørsmål – og svaret er ofte nei.
• «Jo mer utfyllende, jo bedre.» Hvert tillegg må huskes mens man teller. Grundighet og presisjon trekker i hver sin retning.
• «Operasjonalisering er utdatert.» Nei – den er den eneste formen som håndterer responsklasser, og den er standard i mesteparten av litteraturen.
• «Uenighet mellom observatører betyr slurv.» Det betyr som regel at definisjonen er for vid.

Kilder

• kubina2022
• johnstonpennypacker1993