Observatørreaktivitet

Fakta

Kort definisjon

Observatørreaktivitet er at det å måle atferd endrer atferden som måles. Effekten går typisk i «ønsket» retning – uønsket atferd synker, ønsket øker – og den avtar som regel over tid.

Canis forklarer

Enkelt forklart

En offentlig hemmelighet blant atferdsanalytikere: selvregistrering er ikke nøytral. Det å telle egen atferd endrer den.

For en forsker er dette en metodisk hodepine. For deg er det julaften: du får en gratis tiltakseffekt før tiltaket har begynt.

Hvorfor virker det? Flere mekanismer samtidig. Tellingen tvinger fram oppmerksomhet på atferd som ellers går på autopilot – du kan ikke registrere en sigarett uten å legge merke til sigaretten. Hvert notat minner om målet og fungerer som en liten regelrepetisjon. Og selve tallet gir en umiddelbar konsekvens – en mikroskopisk «au» eller «yes» i sanntid.

To praktiske poeng: effekten alene er sjelden nok og fisler ofte ut, så du trenger fortsatt resten av planen. Og effekten er størst når registreringen skjer før eller under atferden – å notere sigaretten før du tenner den, bremser mer enn å føre regnskap ved midnatt.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Reaktivitet er en trussel mot måleresultatets gyldighet: det som registreres, er ikke lenger atferden slik den var uten måling. I anvendt arbeid er det samtidig et virkemiddel, og skillet mellom de to rollene bør holdes klart, fordi det avgjør hvordan tallene leses.

Evidensgraderingen, delt i tre:

At måling endrer det som måles, har sterk støtte – fenomenet er reprodusert bredt, både ved ekstern observasjon og ved selvregistrering.

At effekten går i «ønsket» retning, har moderat støtte. Mønsteret er velkjent, men det er ikke uten unntak, og det er sannsynligvis avhengig av at personen har et uttalt mål. Uten et mål er retningen mindre forutsigbar.

At effekten avtar over tid, har også moderat støtte og er den mest praktisk relevante delen: en tiltakseffekt som forsvinner etter et par uker, kan lett forveksles med at tiltaket sluttet å virke.

Konsekvenser for måling. I forskning håndteres reaktivitet ved å la observasjonen pågå til den har stabilisert seg før grunnlinjen regnes. Samme regel er nyttig i selvtrening: hvis grunnlinjen tas i den uka reaktiviteten er sterkest, settes den for lavt, og alt som følger, måles mot et kunstig utgangspunkt.

Faktorer som øker effekten: at registreringen er synlig for andre, at den skjer nær atferden i tid, at den er knyttet til et uttalt mål, og at instrumentet er oppsiktsvekkende – en teller man må klikke, virker sterkere enn en avkryssing på kvelden.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

Et ektepar skulle telle sure kommentarer til hverandre – hver sin telling, kun av egne kommentarer, som er en viktig detalj både metodisk og ekteskapelig.

Bare det å gå rundt med telleren halverte frekvensen første uka. Ingen av dem hadde «gjort» noe ennå. Men en sur kommentar man må klikke inn på en teller, rekker å bli vurdert – og en vurdert surhet er ofte en avlyst surhet.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En instruktør som ber deltakere loggføre antall treningsøkter, ser oppmøtetallene stige før noe annet er endret i kurset.

Det er ikke juks, og det er ikke en illusjon. Men det er heller ikke kursets metode som virker – og det skal sies eksplisitt når resultatene presenteres.

Kilder

• johnstonpennypacker1993