Grunnlinje

Baseline
BegrepKjernebegrepNybegynnerEksperimentell atferdsanalyseStandard ABA
Også kjent som: baseline (upresist), utgangsnivå (upresist)

Fakta

Kort definisjon

En grunnlinje er målingen av atferden slik den er før noe endres. Den er sammenlikningsgrunnlaget for alt som kommer etterpå, og den er samtidig diagnosen: den viser når, hvor og under hvilke betingelser atferden faktisk opptrer.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Grunnlinjen er målingen før du endrer noe som helst. Én uke minimum, to er bedre – særlig hvis atferden varierer med ukedag, og det gjør den nesten alltid. Helger er sin egen planet.

Og her er den harde regelen, den nesten ingen klarer å følge: i grunnlinjeperioden skal du ikke prøve å forbedre deg. Du skal leve som normalt og telle.

Det føles absurd. Du har jo bestemt deg, du er gira, og så skal du registrere sofakvelder i to uker? Ja. Nettopp det.

Tre grunner:

Sammenlikningsgrunnlag. Uten en ærlig grunnlinje kan ingen forbedring dokumenteres.

Mønstrene. Du skal fange atferden i sitt naturlige miljø – hvilke dager, situasjoner og foranledninger som styrer. Pyntede data skjuler nøyaktig det planen trenger å vite.

Realistiske kriterier. Første trinn settes rett over grunnlinjenivået, ikke rett under drømmenivået.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Grunnlinjen er kjernen i grunnlinjelogikk: individet sammenlignes med seg selv, og en endring tilskrives tiltaket bare når atferden var stabil før tiltaket ble satt inn.

Stabilitet er kravet, ikke lengde. En grunnlinje på to uker som svinger vilt, gir dårligere grunnlag enn fem stabile dager. Se stabilitetskriterium. Praktisk regel: fortsett til nivået og variasjonen er lesbar, og til en eventuell trend er tydelig.

En trend i grunnlinjen er informasjon, ikke støy. Faller atferden allerede før tiltaket settes inn, kan en senere nedgang ikke tilskrives tiltaket. Det er derfor grunnlinjen alltid plottes – en tabell skjuler trenden, en graf viser den. Se datagraf og trend.

Reaktivitet er påregnelig. Det å måle endrer det som måles, og i selvtrening er effekten ofte tydelig allerede i grunnlinjeuka – se observatørreaktivitet. Det er ikke et argument mot grunnlinjen; det er et argument for å kjenne den, slik at effekten ikke leses som at tiltaket virket.

Grunnlinjen er også forventningsstyring. Den vanligste erfaringen i selvtrening er at det faktiske nivået er lavere enn antatt – ofte langt lavere. Det er ubehagelig og nyttig i samme åndedrag: et første delmål satt ut fra antakelsen ville vært umulig.

Når grunnlinje ikke kan tas. Er atferden farlig, eller haster det, settes tiltaket inn uten grunnlinje. Da mister man muligheten til å vise at tiltaket virket – og det skal sies eksplisitt framfor å pyntes over i etterkant.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En person trodde han trente hunden «et par ganger i uka». Grunnlinjen viste 0,5.

Skuffende? Tvert imot – nå visste han at et førstemål på to økter i uka ville vært en firedobling, altså dømt. Han startet på én. Suksess fra uke én.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En eier som vil redusere bjeffing i vinduet, teller i ti dager før noe endres. Tallene viser 4–11 forekomster per dag, med de høyeste på hverdager mellom 14 og 16.

To ting er nå tilgjengelige som ikke var det før: et nivå å måle mot, og en hypotese om foranledningen.

Hva begrepet ikke betyr

En grunnlinje er ikke en ventetid. Den er en måling, og den gir svar underveis – om når atferden opptrer, under hvilke betingelser, og hvor mye den varierer. At den også fungerer som sammenlikningsgrunnlag, kommer i tillegg.

Den er heller ikke det samme som «før tiltaket». En grunnlinje kan gjeninnføres senere i et forløp, og i et enkeltdeltakerdesign er nettopp det ofte poenget.

Vanlige misforståelser

  • «Grunnlinjen kan oppsummeres som et gjennomsnitt.» Nei. Retningen i grunnlinjen er ofte det viktigste den viser, og et gjennomsnitt skjuler den.
  • «Man kan begynne å hjelpe litt mens man måler.» Da måler man ikke lenger utgangspunktet. Det er den regelen som brytes oftest.
  • «En kort grunnlinje er nok når man kjenner eleven.» Den skal være lang nok til at en endring kan skilles fra den vanlige variasjonen – og hvor lang det er, avgjøres av variabiliteten, ikke av kalenderen.

Kilder

  • sidman1960
Kategorier
Måling og datainnsamling, Eksperimentelle design
Anvendelse
Hund, Egenutvikling, Skole
Situasjon
Måle framgang, Analysere hvorfor treningen stopper opp
Introdusert av
Murray Sidman (1960)

Relaterte begreper

Kilder

  1. Sidman, M. (1960). Tactics of Scientific Research: Evaluating Experimental Data in Psychology. Basic Books. · primærkilde

I begrepskartet

Interaktivt mini-kart kommer senere. Nærmeste naboer:

Slik siterer du dette oppslaget

Canis Leksikon. (2026). Grunnlinje. Hentet 10. september 2026 fra https://leksikon.canis.no/leksikon/grunnlinje

Sist faglig oppdatert: 2026-09-10

Nyhetsbrev fra Canis

Få gratis tips om hundetrening — rett i innboksen!

Hold deg oppdatert på nytt fagstoff, nye kurs og andre nyheter fra Canis. Du kan melde deg av når du vil.

Du melder deg på nyhetsbrevet fra Canis og får e-post med treningstips, nye artikler og nyheter. Du får først en e-post der du må bekrefte påmeldingen. Du kan melde deg av når som helst — se personvernerklæringen.