Datagraf

Fakta

Kort definisjon

En datagraf er en visuell framstilling av måledata over tid, der hvert punkt er én måling. Den gjør trend, nivå og variasjon lesbare på en måte en tallkolonne ikke gjør, og den er verktøyet beslutninger tas på.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Ikke la tallene dine bo i en skuff. Plott dem.

Én graf, dager bortover, frekvens oppover. Hvert kveld et punkt.

Hva grafen gir deg som tallkolonnen ikke gir: trenden. Enkeltdager lyver – tirsdag var grusom, torsdag var strålende. Linjen gjennom punktene lyver ikke. Og i motbakke er en stigende linje gjennom en dårlig uke den beste oppmuntringen som finnes: «dagen var svak, men kurven peker riktig.»

Heng den der du ser den daglig – kjøleskap, bad, innsiden av ytterdøra. Nå har du bygget en liten forsterkningsmaskin: hvert kryss du setter, er en fullført registrering fulgt av synlig framgang.

Folk som plotter selv, fortsetter å måle lenger enn folk som bare noterer.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Visuell analyse av grafer er hovedmetoden for å bedømme effekt i enkeltdeltakerdesign, og den hviler på at tre egenskaper leses samtidig:

Nivå. Hvor høyt ligger dataene i en fase, og hvor mye endrer nivået seg mellom faser.

Trend. Retning og bratthet over tid – se trend. En trend som allerede går riktig vei i grunnlinjen, gjør at en senere endring ikke kan tilskrives tiltaket.

Variabilitet. Hvor mye punktene spriker. Høy variabilitet gjør både nivå og trend usikre, og er i seg selv et funn: den peker på en betingelse som varierer.

Faselinjen. Der noe endres, settes en loddrett linje med en merknad om hva som ble endret. Uten den er grafen en historie uten kapitler – og med mer enn én endring per fase kan ingen effekt tilskrives noen av dem.

Grafen er også en intervensjon. Dette er ikke en metafor. Punktet settes umiddelbart etter atferden, det er synlig, og det inngår i en serie som viser framgang – alle tre er kjennetegn ved noe som virker som en forsterker, og nærmere bestemt som en betinget forsterker. Det er en av grunnene til at selvregistrering med plotting holder bedre enn selvregistrering uten.

Valg av akse. Vanlig rutenett holder for de fleste selvtreningsprosjekter. Der endringstakten er det interessante – hvor raskt noe forbedres, ikke bare om det gjør det – er Standard celerasjonskart det presise verktøyet, fordi det gjør endringshastigheten avlesbar direkte.

Hyppigste feil i praksis. At grafen føres i etterkant, samlet, en gang i uka. Da mister den både forsterkningsfunksjonen og evnen til å styre beslutninger underveis.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En graf på kjøleskapet, dager bortover, gjennomførte økter oppover, med et kryss satt samme kveld. Etter fire uker er den viktigste informasjonen ikke totalen – det er at søndager er systematisk tomme.

Det funnet finnes ikke i en tallkolonne. Det finnes i formen.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En fører plotter antall korrekte repetisjoner per økt. Kurven er flat i tre uker, og da tas beslutningen: kriteriet senkes ett hakk.

Beslutningen er ikke tatt på magefølelse eller på hvordan den siste økten var. Den er tatt på tre uker med data, lest i ett blikk.

Hva begrepet ikke betyr

En datagraf er ikke en rapport. Den er et arbeidsverktøy som leses mens prosjektet pågår, og som skal gjøre en beslutning mulig denne uka. En graf som først tegnes når prosjektet er ferdig, har mistet det meste av sin verdi.

Den er heller ikke nøytral. Aksene bestemmer hva leseren ser, og en graf med fritt valgte akser kan få samme tall til å se ut som framgang eller stillstand. Det er dette kartrammen er svaret på.

Vanlige misforståelser

• «Grafen lages til slutt.» Da er den dokumentasjon, ikke styring.
• «Alle grafer er like informative.» Skalaen avgjør hva som er synlig. Et autoskalert plott kan skjule både framgang og stillstand.
• «Tallene i en tabell sier det samme.» Nivå er lesbart i en tabell; trend og variabilitet er det i praksis ikke.

Kilder

• johnstonpennypacker1993