Variabilitet

Fakta

Kort definisjon

Variabilitet er hvor mye målingene skiller seg fra hverandre innenfor én fase. Det er visuell analyses tredje spørsmål, og det er data i seg selv: et signal om at noe varierer systematisk mellom målingene, ikke støy som skal glattes bort.

Canis forklarer

Enkelt forklart

To elever kan ha samme nivå og samme retning, og likevel fortelle helt forskjellige historier.

Den ene ligger tett rundt linja si, dag etter dag. Den andre spretter vilt: 40 en dag, 12 den neste, 38 den tredje. Samme snitt, samme stigning – men bare den ene av dem har et opplegg du kan stole på i morgen.

Det er derfor variabilitet er et eget spørsmål, og hovedbudskapet er verdt å si tydelig: variabilitet er ikke støy som skal glattes bort. Det er informasjon.

Høy variabilitet betyr at noe varierer systematisk mellom målingene. Dagsform, søvn, hvem som teller, tid på døgnet, materiellbytter, motivasjon – eller, den vanligste av alle, at telletiden er så kort at ren tilfeldighet dominerer.

Lav variabilitet betyr det motsatte: betingelsene er stabile, utførelsen robust – og prognosene du trekker fra dataene, blir langt mer pålitelige.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Variabilitet som spor, ikke som forstyrrelse. Dette er en av atferdsanalysens metodiske kjerneholdninger, og den skiller tradisjonen fra en statistisk tilnærming der variasjon behandles som feilledd. Her er variasjonen noe som skal forklares: den peker mot en variabel man ikke har kontroll over ennå. Å finne den variabelen er ofte mer verdifullt enn å øke gjennomsnittet.

Tre spørsmål å stille til variabilitet. Rutinen er den samme uansett hvilket diagram man leser:

1. Hvor stor er den? Bredden på båndet punktene lever i.
2. Endrer den seg? Smalner båndet over tid, er det et modningstegn like godt som stigende nivå: stabiliteten bygges. Vokser det, er noe i ferd med å skli.
3. Har den mønster? Ligger alle bunnpunktene på mandager? Etter sene kvelder? Med vikaren? Variabilitet med mønster er en ledetråd med adresse.

To kilder til variasjon som må skilles. Den ene er reell: atferden varierer. Den andre er målemessig: teller man få forekomster i et kort vindu, slår én forekomst fra eller til kraftig ut, og tallene varierer mer enn atferden gjør. Den første skal forklares; den andre skal fikses med lengre telletid. Forvekslingen fører til at man leter etter årsaker i eleven som egentlig ligger i måleoppsettet.

Forholdet til sprett. Sprett er presisjonslæringens navn på variabilitet lest på et standardkart, uttrykt som et forholdstall rundt celerasjonslinja – «spretter ×2» betyr at de beste dagene er omtrent dobbelt så høye som de svakeste. Variabilitet er det generelle begrepet; sprett er den kartspesifikke avlesningen av det, og den har den fordelen at jevn sprett gjør båndbredden sammenlignbar uansett hvor på arket den ligger.

Beslutningsregelen som følger. Ta aldri store beslutninger på enkeltpunkter i et bredt bånd. En fantastisk torsdag i et ×3-bånd er sannsynligvis bare torsdag. Linja bestemmer; båndet forteller hvor mye du kan stole på den.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

To hunder har samme nivå på innkalling og samme celerasjon. Den ene ligger jevnt; den andre varierer voldsomt fra dag til dag.

Føreren av den andre finner mønsteret etter to uker: de dårlige dagene er dagene med trening etter jobb, i mørket, på et annet sted. Variasjonen var ikke tilfeldig – den var en opplysning om stimuluskontroll som ingen hadde bedt om, og som ingen ville fått uten daglig måling.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev har bred variasjon i lesetempoet. Læreren mistenker motivasjon, men mønsteret viser noe annet: bunnpunktene ligger alle på dager med vikar i førstetimen.

Variasjonen pekte på betingelsene, ikke på eleven. Det er den typiske gevinsten – og den typiske lærdommen.

Hva begrepet ikke betyr

Variabilitet er ikke det samme som upålitelige data. Målingene kan være helt korrekte og likevel variere mye; det er atferden eller betingelsene som varierer, ikke registreringen. Feil i selve registreringen er et måleartefakt og en annen sak.

Det er heller ikke variasjon mellom individer. Her er det ett individ over tid. Spredning i en gruppe er et helt annet begrep, og en av grunnene til at «spredning» er ført som upresist synonym.

Vanlige misforståelser

• «Variasjon bør glattes bort.» Nei – det er å kaste informasjon. Den skal forklares.
• «Høy variasjon betyr at eleven er ustabil.» Ofte betyr det at betingelsene er ustabile, eller at telletiden er for kort.
• «Lav variasjon er alltid best.» Lav variasjon på et nivå langt fra målet betyr stabil stillstand. Den er bare god sammen med riktig retning.
• «En dårlig dag krever handling.» Ikke i et bredt bånd. Der er én dag ikke et signal.

Kilder

• johnstonpennypacker1993
• sidman1960