Måleartefakt

Fakta

Kort definisjon

Et måleartefakt er et trekk ved dataene som er skapt av måten det ble målt på, ikke av atferden. Det ser ut som et funn og er en egenskap ved instrumentet.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Noen ganger viser kurven noe som ikke finnes. Ikke fordi noen har jukset, men fordi måleoppsettet selv produserte mønsteret.

De vanligste er lette å kjenne igjen når man vet om dem:

Kurven flater ut på toppen. Ser ut som at eleven har nådd sin grense. Kan være at arket bare har 40 oppgaver, og at 40 riktige på ett minutt er alt som er mulig å få til. Se rekordtak.

Kurven ligger stille like over bunnen. Ser ut som ingen bedring. Kan være at telletiden gjør lavere verdier umulige å måle. Se rekordgulv.

Tallene spretter voldsomt. Ser ut som en ustabil elev. Kan være at telletiden er så kort at én forekomst fra eller til gir store utslag.

Nivået hopper uten grunn. Ser ut som en effekt. Kan være at en ny person begynte å telle, eller at tellereglene ble tolket annerledes.

Det som gjør artefakter farlige, er ikke at de er vanskelige å oppdage. Det er at de ser ut som resultater – og at man derfor handler på dem.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Artefaktet er en egenskap ved instrumentet, ikke ved verden. Det er skillet som bærer begrepet. En kurve kan være helt korrekt registrert og likevel vise et mønster som ikke har noe motstykke i atferden. Motgiften er derfor ikke bedre registrering, men å kjenne instrumentets grenser før man tolker.

De strukturelle artefaktene er forutsigbare. Gulvet og taket er de to viktigste, og de har den egenskapen at de kan tegnes inn på forhånd. Det er en av de mer elegante sidene ved standardkartet: instrumentets grenser står på arket, som streker, slik at leseren ser hvor målingen slutter å kunne se. En kurve som klistrer seg til en av dem, er ikke lenger en gåte.

De prosedyremessige artefaktene er ikke forutsigbare, og må derfor dokumenteres. Bytte av teller, endret telletid, nytt materiell, andre tellereglene – alt dette kan gi nivåhopp som ligner effekter. Standardsvaret er en fasedelelinje med etikett hver gang noe slikt endres. Uten den er artefaktet umulig å skille fra et resultat i ettertid.

Rekkefølgen i feilsøking. Når en kurve oppfører seg uventet, er tradisjonens rekkefølge å mistenke måleoppsettet før eleven. Ikke fordi eleven aldri er forklaringen, men fordi måleforklaringene er billigere å utelukke og oftere riktige enn man tror. Sjekk taket, sjekk gulvet, sjekk telletiden, sjekk hvem som telte – og først da betingelsene.

Forholdet til variabilitet. Variabilitet er informasjon som skal forklares; et måleartefakt er en feilkilde som skal fjernes. De ser like ut på arket, og forvekslingen fører til at man leter etter årsaker i eleven som ligger i oppsettet. Skillet i praksis: varierer tallene mer enn atferden gjorde, er det et artefakt.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En fører måler bjeffing i femminuttersvinduer og ser at frekvensen spretter voldsomt fra dag til dag. Hun mistenker at hunden er uforutsigbar.

Men hunden bjeffer bare to–tre ganger per vindu, og én bjeff fra eller til flytter tallet med tretti prosent. Spretten var i målingen, ikke i hunden. Lengre telletid, og båndet smalner uten at noe ved hunden er endret.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elevs riktig-kurve flater ut på 40 per minutt i tre uker. Læreren begynner å planlegge en ny intervensjon.

Så teller noen oppgavene på øvingsarket: det er 40 av dem. Kurven har ikke flatet ut – den har truffet taket. Løsningen var et ark med flere oppgaver, ikke et nytt opplegg.

Hva begrepet ikke betyr

Et måleartefakt er ikke en målefeil. En målefeil er registrering av noe annet enn det som skjedde; et artefakt er korrekt registrering av noe måleoppsettet selv skapte. De krever ulik respons: den ene bedre nøyaktighet, den andre et annet oppsett.

Det er heller ikke en unnskyldning. At et mønster kan være et artefakt, er en hypotese som skal sjekkes – ikke en grunn til å se bort fra data man ikke liker.

Vanlige misforståelser

• «Artefakter oppstår når man måler slurvete.» Nei – de vanligste oppstår i et helt korrekt utført oppsett med feil dimensjonering.
• «Gulv og tak er teoretiske grenser.» De er praktiske, og de kan regnes ut og tegnes inn før første måling.
• «Et hopp etter en endring er en effekt.» Bare hvis endringen ikke også endret målingen. Byttet man teller samtidig, vet man ingenting.
• «Artefakter er sjeldne.» Takfeilen alene er en av de hyppigst navngitte lesefeilene i kartlesing.

Kilder

• johnstonpennypacker1993
• whiteneely2012