Måldato

Fakta

Kort definisjon

Måldatoen er dagen målet skal være nådd innen. På kartet vises den av hvor spissen på aim-stjernen står; er den ikke bestemt ennå, plasseres stjernen på en dag før prosjektet begynte.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Et mål uten dato er et ønske. Måldatoen gjør det til en plan.

På kartet er den innebygd i selve målsymbolet. Aim-stjernen leses på to akser samtidig: tverrstreken sitter på målfrekvensen, og spissen peker på måldatoen. Ett lite symbol, to opplysninger – hvor høyt, og innen når.

Og så den fine detaljen som gjør konvensjonen ærlig: vet du ikke ennå når målet skal nås, setter du stjernen på en dag før prosjektet startet. Da sier arket «hit skal vi» uten å love en dato du ikke kan holde.

Det er en liten regel med en stor holdning i seg. Kartet skal ikke vise noe det ikke vet.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Kildens formulering. whiteneely2012 (s. 15) sier at måldatoen angis av dagen aim-stjernens «spiss» plasseres på – i kildens eget eksempel fredagen fem uker etter programmets start. Er måldatoen ukjent, kan stjernen settes på en dag før prosjektet faktisk begynner; lesere vil da kunne avgjøre hvilken frekvens man vil nå, men ikke innen hvilken dato.

To mål, to datoer. Er det satt mål for både korrekte og feil, kreves to stjerner – én som peker opp og én som peker ned. De kan stå på samme dag, som betyr at begge mål skal nås samtidig, eller på hver sin, som betyr at det ene målet skal nås før det andre. Datoen er altså ikke en egenskap ved prosjektet, men ved hvert enkelt mål.

Hvordan datoen settes. To veier, og de er ulike i karakter:

• Utledet av takten. Legg linjalen langs celerasjonslinja, forleng til målnivået, og les av datoen på tidsaksen. Da er datoen en konsekvens av den farten prosjektet faktisk har. Se prosjeksjonslinje.
• Satt utenfra. En eksamen, en konkurranse, en frist. Da er datoen gitt, og spørsmålet snus: hvilken celerasjon kreves for å rekke den? Det svaret er et celerasjonsmål.

De to bruksmåtene er begge legitime, men de må ikke blandes. En dato utledet av dagens takt er en prognose; en dato satt utenfra er et krav. Bare den siste kan gjøre et prosjekt for sakte.

Datoen er ikke fredet. Endres betingelsene, endres grunnlaget. Etter en fasedelelinje er den gamle framskrivingen ugyldig, og en dato utledet av den bør regnes på nytt framfor å bli stående som en forpliktelse ingen lenger har dekning for.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Føreren vil ha innkallingen på flytnivå før jaktsesongen starter 20. september. Datoen er gitt utenfra.

Hun setter aim-stjernen med spissen på 20. september og tverrstreken på 12 per minutt, og leser av hvilken celerasjon som kreves for å komme dit fra dagens nivå. Svaret – ×1,35 – blir prosjektets celerasjonsmål. Datoen kom først; kravet fulgte av den.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev jobber mot 60 riktige gangefakta i minuttet, uten frist. Læreren setter stjernen på frekvensen, men plasserer spissen på en dag før prosjektet startet.

Etter tre uker er celerasjonen stabil på ×1,4. Nå kan datoen leses av framskrivingen – rundt 12. mars – og først da skrives den inn. «Se hvor nær du er» blir en setning med et tall bak seg.

Hva begrepet ikke betyr

Måldatoen er ikke en frist for eleven. Som resten av beslutningsapparatet i presisjonslæring retter den seg mot programmet: nås den ikke med dagens takt, er det opplegget som skal endres.

Den er heller ikke en spådom. En dato lest av en framskriving gjelder bare under uendrede betingelser, og den er en hypotese dataene skal få motbevise.

Vanlige misforståelser

• «Et mål uten dato er ufullstendig.» Nei – konvensjonen har en løsning for nettopp det, og den er å plassere stjernen før prosjektstart.
• «Måldatoen gjelder hele prosjektet.» Den gjelder ett mål. To mål kan ha hver sin.
• «Datoen ligger fast når den er satt.» Ikke etter en fasedelelinje. Da er grunnlaget et annet.
• «Spissen peker oppover fordi det går bra.» Retningen sier om målet er å akselerere eller deselerere, ikke hvordan det går.

Kilder

• whiteneely2012