Prosjeksjonslinje

Fakta

Kort definisjon

En prosjeksjonslinje er celerasjonslinja forlenget framover som stiplet strek, og viser hvor dataene lander hvis dagens takt holder. Den tegnes stiplet for å holde data og hypotese fra hverandre, og den er ugyldig fra neste fasedelelinje.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Celerasjonslinja beskriver det som har skjedd. Forleng den, og du har et anslag om det som skal skje.

Regnestykket er enkelt på kartet: legg linjalen langs celerasjonslinja, forleng til målnivået, og les av datoen på tidsaksen. «Med dagens ×1,4 når vi 60 per minutt rundt 12. mars.»

Men merk tegnedisiplinen, for den bærer et prinsipp: linja tegnes gjennom eksisterende data, og forlenges bare forsiktig framover – stiplet.

Fremtiden er en hypotese. Blyanten skal vite forskjellen.

Og prosjeksjonens viktigste bruk er ikke spådommen. Det er at den tester tempoet mot tålmodigheten. ×1,15 føles som framgang – det stiger jo. Legg linjalen på: med målet fem doblinger unna tar ×1,15 over åtte måneder, mot drøye to for ×1,4. Samme innsats, hver dag, i seks måneder ekstra.

Det er prisen for å godta sniketempo, og prosjeksjonen priser den ut i kalenderdager før du har betalt.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Kildens bruk av begrepet. binder1996 (s. 168) beskriver hvordan presisjonslærere brukte projiserte celerasjoner – senere kalt celerasjonsmål – til å sette minste akseptable læringstakt for daglig eller ukentlig beslutning. Den projiserte linja var ikke bare et anslag, men et sammenligningsgrunnlag: så lenge dataene ikke falt under den projiserte celerasjonslinja mer enn to dager på rad, fortsatte programmet.

Merk hva det gjør med linjas rolle. Den er både en framskriving av det som er målt, og – når den settes på forhånd – en terskel å måle mot. De to bruksmåtene deler geometri og skilles av når linja tegnes. Se celerasjonsmål.

Hvorfor rette linjer kan forlenges i det hele tatt. Fordi konstant gangefaktor gir rett linje på en semilogaritmisk skala, er en celerasjonslinje rett så lenge takten er konstant. Forlengelsen er derfor ikke en kurvetilpasning, men en videreføring av samme faktor – og den kan gjøres med linjal.

Ærlighetsreglene. Tre, og de henger sammen:

1. Prosjeksjonen gjelder bare under uendrede betingelser. Hver fasedelelinje nullstiller den. Ny fase, ny linje, ny framskriving.
2. Den er sikrest på kort sikt og i smale bånd. Bredt sprettbånd gir bred usikkerhet, og en ærlig framstilling tegner da prosjeksjonen som en kjegle fra båndets kanter i stedet for som én strek.
3. Den er en hypotese dataene skal få motbevise. Ligger virkeligheten under linja flere dager på rad, har betingelsene endret seg, og prosjeksjonen revideres uten sentimentalitet.

Hvorfor stiplet. Konvensjonen skiller to slags påstander på samme ark: heltrukket for det som er målt, stiplet for det som er antatt. Det er samme skille som mellom datastien og celerasjonslinja, ett nivå videre – og det gjør at en fremmed leser kan se hvor dataene slutter uten å spørre.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Innkallingen ligger på 6 per minutt med celerasjon ×1,3, og flytmålet er 12. Føreren forlenger linja stiplet og leser av: målet nås om lag tre uker fram i tid.

Nå har prosjektet en dato. Og viktigere: det har en test. Ligger dataene under den stiplede linja tre dager på rad, er det ikke lenger dagens takt som gjelder, og noe skal ses på.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev har ×1,15 og et mål fem doblinger unna. Læreren tegner prosjeksjonen og ser at det tar over åtte måneder.

Ingen hadde regnet på det. Kurven steg jo. Prosjeksjonen gjorde en følelse om til et tall, og tallet utløste en endring i uke tre i stedet for i mai.

Hva begrepet ikke betyr

En prosjeksjonslinje er ikke en spådom om eleven. Den er en beskrivelse av hva dagens betingelser leverer hvis de får stå. Endres betingelsene, endres svaret – og det er hele hensikten med å tegne den.

Den er heller ikke en del av dataene. Ingen dager under den stiplede delen er målt, og linja skal aldri kunne forveksles med en datasti.

Vanlige misforståelser

• «Prosjeksjonen viser når eleven blir ferdig.» Den viser når målet nås hvis takten holder og ingenting endres. To forbehold, begge vesentlige.
• «Den kan trekkes over en fasedelelinje.» Nei. Ny fase nullstiller framskrivingen.
• «En stigende linje trenger ingen prosjeksjon.» Det er nettopp den stigende linja i for slakt tempo som er lettest å godta for lenge.
• «Stiplingen er en tegnestil.» Den er en påstand om datagrunnlaget.

Kilder

• binder1996
• whiteneely2012