Hendelsesregistrering

Fakta

Kort definisjon

Hendelsesregistrering er å sette et merke for hver forekomst av atferden mens den skjer. Det er den enkleste formen for kontinuerlig registrering, og den forutsetter en atferd med tydelig start og slutt.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Ett strek per gang. Det er hele metoden.

Den er så enkel at det er lett å overse hva den forutsetter: at du kan se hvor én forekomst slutter og den neste begynner. Uten det vet du ikke om du skal sette ett strek eller tre.

Det er derfor telleproblemer nesten alltid er definisjonsproblemer. «Bjeffer» høres tellbart ut – helt til hunden avgir en sammenhengende serie på tolv sekunder. Er det ett bjeff eller sytten? Svaret finnes ikke i observasjonen. Det må avgjøres på forhånd.

Metoden passer for atferd som er kort og avgrenset. Er atferden i stedet noe som varer, er det varighet du skal måle, ikke antall.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Forutsetningen, presist sagt. Atferden må ha en definert bevegelsessyklus – en tydelig begynnelse, en tydelig slutt, og evnen til å gjenta seg. Uten den er tellingen ikke pålitelig, og interobservatørenighet vil vise det umiddelbart.

Når metoden ikke passer. Tre tilfeller, og de har hver sin løsning:

• Atferd med uklar grense – én lang serie mot mange korte. Løsningen er en tellergel, ikke en annen metode: definer for eksempel at et opphold på mer enn tre sekunder starter en ny forekomst.
• Atferd som varer – å ligge, å se på, å gå ved siden av. Her er varighet det rette målet.
• Svært høy frekvens – der forekomstene kommer raskere enn en observatør rekker å markere. Løsningen er opptak og videoanalyse, ikke raskere tommel.

Hva som må noteres sammen med tallet. Alltid telletiden. En hendelsesregistrering uten observasjonstid gir et antall, ikke en frekvens – og et antall alene kan ikke sammenlignes med gårsdagens.

Redskapet betyr noe. En håndteller, en app eller streker på et ark gir samme tall når alt går bra, men de feiler ulikt: streker krever at blikket forlater atferden, mens en teller kan klikkes uten å se ned. Der atferden er rask, er det forskjellen mellom en fullstendig og en ufullstendig telling.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En trener teller hvor mange ganger hunden ser opp på henne i løpet av en femminuttstur.

Definisjonen må avgjøres først: teller det når hunden bare vrir hodet? Må blikket møte hennes? Er to blikk med et halvt sekunds mellomrom ett eller to? Tallet blir ikke bedre av å telles nøye dersom disse spørsmålene besvares underveis.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev teller selv hvor mange ganger hun rekker opp hånden i en time, med en teller i lomma.

Tellingen er triviell. Det som ikke er trivielt, er at tallet ofte stiger den første uka uten at noe annet er endret – se observatørreaktivitet.

Hva begrepet ikke betyr

Hendelsesregistrering er ikke det samme som frekvens. Metoden gir et antall; frekvensen framkommer først når antallet deles på telletiden.

Den er heller ikke en stikkprøvemetode. Hele observasjonsperioden dekkes – det er nettopp det som gjør den kontinuerlig.

Vanlige misforståelser

• «Metoden er for enkel til å ha regler.» Reglene ligger i definisjonen, ikke i tellingen, og det er der de fleste feilene sitter.
• «Man kan telle alt.» Atferd som varer, skal måles i tid. Å telle den gir et tall som svarer på feil spørsmål.
• «Flere streker er bedre data.» Ikke uten telletiden ved siden av.
• «Uenighet mellom to tellere betyr at én talte feil.» Det betyr som regel at grensen mellom to forekomster ikke var avtalt.

Kilder

• johnstonpennypacker1993