Forsterkningshistorikk

Fakta

Kort definisjon

Forsterkningshistorikk er summen av hvilke atferder som har blitt forsterket og straffet for dette individet, i denne konteksten, gjennom livet. Den er ikke synlig – bare virkningene er det – men i motsetning til en abstraksjon lar den seg bygge, og det er der man griper inn.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Når en hund gjør noe, gjør den det med en hel historie i ryggen: alle de gangene lignende atferd har lønnet seg eller ikke lønnet seg for akkurat den, i lignende situasjoner. Den historien er forsterkningshistorikken, og den forklarer utrolig mye av det vi ellers pakker inn i ord som «relasjon», «tillit» og «samarbeid».

Det er nettopp her forsterkningshistorikk gjør en jobb de abstrakte ordene ikke kan: den peker på noe du kan gjøre noe med. «Bygg en bedre relasjon» gir deg ingenting å ta i. «Legg flere gode gjentakelser til historikken hunden har med deg, i de situasjonene det gjelder» gir deg en oppgave. Du kan ikke se historikken – men du kan legge stein på stein i den, og du ser resultatet.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Forsterkningshistorikk er et konstrukt: det er ikke en ting inne i hunden, men en sammenfatning av en lang rekke faktiske hendelser – hver gang en atferd ble fulgt av forsterkning eller straff, under gitte betingelser. Tre presiseringer ligger i definisjonen. Den er individuell (to hunder i samme kull har ulik historikk), den er kontekstbundet (det som er forsterket i stua, er ikke uten videre forsterket i skogen), og den er kumulativ (den bygges hendelse for hendelse og viskes ikke ut).

Avgrensning mot læringshistorikk. Læringshistorikk er det bredere begrepet – summen av all læring individet har vært gjennom, også respondent betinging (hva som er blitt koblet til hva emosjonelt) og annet enn konsekvensstyrt læring. Forsterkningshistorikk er den operante delen: spesifikt hva som har blitt forsterket og straffet. All forsterkningshistorikk er læringshistorikk, men ikke omvendt.

Avgrensning mot forsterkningsskjema. Et forsterkningsskjema er regelen for hvordan forsterkning leveres akkurat nå – hver gang, annenhver, uforutsigbart. Det er et mønster, ikke en historie. Forsterkningshistorikken er det akkumulerte resultatet av alt som er levert over tid, uansett hvilke skjemaer som var i bruk underveis. Skjemaet er formen på betalingen i øyeblikket; historikken er kontoutskriften for et helt liv.

Hvorfor den ikke er en abstraksjon – selv om den heller ikke er synlig. Her ligger poenget som gjør begrepet verdt å ha. Forsterkningshistorikk lar seg ikke observere direkte; det er bare virkningene av den vi ser, i form av hva hunden gjør nå. Så langt ligner den de abstrakte folkebegrepene. Forskjellen er avgjørende: en historikk lar seg bygge. Du kan ikke gå inn og se «relasjonen» eller «konsentrasjonen» heller – men i motsetning til dem svarer forsterkningshistorikk til noe helt konkret som har skjedd og som du kan legge mer til: faktiske gjentakelser, faktisk betaling, i faktiske situasjoner. Den er derfor operasjonaliseringen av det folk mener med «relasjon», «tillit» og «samarbeid» – ikke fordi de følelsesordene er gale, men fordi historikken forteller deg hva du skal gjøre for å endre det de peker på. Som en av Canis’ trenere formulerer det: for hver ny ferdighet starter man ikke lenger med blanke ark – det ligger allerede en forsterkningshistorikk og virker i bakgrunnen, og gjør at ting fungerer eller ikke.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

To hunder skal lære en ny øvelse. Den ene har et helt liv bak seg der det å samarbeide med eieren gang på gang har lønnet seg – tusenvis av små innskudd i forsterkningshistorikken. Den andre har mest erfaring med at det å tilby atferd sjelden fører noe godt med seg. Samme øvelse, samme dag – men den første lærer raskere, ikke fordi den er «smartere» eller «har bedre relasjon», men fordi den møter oppgaven med en historikk som gjør det å prøve, verdt det. Observér at du ikke kan se forskjellen i historikk; du ser bare virkningen. Og observér hva det gir deg å gjøre: du kan ikke laste ned en relasjon, men du kan begynne å bygge historikken – én god gjentakelse av gangen, i de situasjonene som teller.

Hva begrepet ikke betyr

Forsterkningshistorikk er ikke det samme som en egenskap ved hunden. «Han er samarbeidsvillig» gjør historikken om til et trekk i individet (se egenskapsforklaring); forsterkningshistorikk holder den der den hører hjemme – i det som faktisk har skjedd mellom hund og omgivelser. Den er heller ikke en mengde hunden «har» eller «mangler», som en beholdning (se reifisering); den er en sammenfatning av hendelser, ikke en substans. Og den er ikke uforanderlig: ny historikk legges til hele tiden, og gammel kan konkurreres ut av ny.

Vanlige misforståelser

• «Forsterkningshistorikk er bare et fint ord for relasjon.» Omvendt: «relasjon» er et upresist ord for forsterkningshistorikk. Forskjellen er at historikken forteller deg hva du kan gjøre.
• «Hvis den ikke kan observeres, er den like tom som «energi» eller «vilje».» Nei. Den kan ikke observeres direkte, men den svarer til faktiske hendelser og lar seg bygge – det er nettopp skillet mot en abstraksjon.
• «Da er alt bare historikk – arv og biologi betyr ingenting.» Nei. Individet møter hver situasjon med både biologi og historikk; forsterkningshistorikk er den delen du kan påvirke, ikke hele bildet.

Kilder

• skinner1953
• catania1998