Sirkelforklaring

Fakta

Kort definisjon

En sirkelforklaring er en forklaring som utledes av nettopp det den skal forklare: årsaken er bare virkningen sagt om igjen. «Hvorfor gjorde den det? Den er sta. Hvordan vet vi at den er sta? Den gjorde det.» Defekten er selve sirkelen – slutningen løper i ring.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Sirkelforklaringen er lett å kjenne igjen når du først ser den, for den har en helt bestemt form: to påstander som holder hverandre oppe uten at noen av dem er festet i noe utenfor. «Han biter fordi han er aggressiv» – og det eneste beviset for at han er aggressiv, er at han biter. Du kan gå rundt og rundt for alltid; du kommer aldri ut av sirkelen til noe nytt.

Testen er enkel: prøv å begrunne de to påstandene hver for seg, uten å bruke den andre. Kan du bare vise til den ene ved å peke på den andre, har du en sirkel – og en sirkel forklarer ingenting, den bare gjentar seg.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Sirkelforklaring er et begrep om den logiske formen, ikke om innholdet. Det som er galt, kan avdekkes uten å vite noe som helst om hunder: premisset og konklusjonen er, ved nærmere ettersyn, den samme påstanden i to drakter. «Sta» ble utledet av at den ikke gjorde som du ba – og brukes så til å forklare at den ikke gjorde som du ba. Ingen uavhengig kjensgjerning kom inn.

Nettopp fordi feilen er formell, skjærer sirkelforklaring på tvers av de andre ankerbegrepene. Den kan ramme en mentalistisk årsak («han vil ikke»), en egenskap («han er dominant») eller en abstraksjon («det er driftene»); formen er den samme uansett hva man har puttet inn i sirkelen. Derfor er den ikke identisk med mentalisme (som handler om hvor årsaken plasseres) eller med egenskapsforklaring (som handler om at årsaken er et individtrekk) – de kan alle ta sirkelform, men sirkelen er selve rundgangen, ikke det man sender gjennom den.

Skillet mot nominalfeilslutningen er finere, og verdt å holde skarpt. Nominalfeilslutningen er å ta et navn for en årsak; sirkelforklaringen er at slutningen løper i ring. De opptrer nesten alltid sammen – å gi noe et navn og så «forklare» med navnet produserer typisk en sirkel – men de er ikke det samme. Man kan tenke sirkulært uten å innføre et nytt navn (bare gjenta samme observasjon som sin egen grunn), og navnefellens kjerne er forvekslingen benevning/årsak, ikke slutningens geometri. Sirkelforklaring peker på formen; nominalfeilslutningen på trekket.

Veien ut av sirkelen er alltid den samme: forankre minst én av påstandene i noe uavhengig – noe du kan observere, måle eller manipulere uten å låne fra den andre. I atferdsanalysen er det som regel de ytre betingelsene: hva utløser, hva opprettholder, hva endrer atferden.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

«Hunden trekker i båndet fordi den er dominant.» Test formen: hvorfor sier vi den er dominant? Fordi den trekker i båndet. To påstander, samme kjensgjerning, ingen vei ut. Bryt sirkelen ved å hente inn noe uavhengig: trekkingen forsterkes av at hunden kommer raskere fram – bevegelse er belønningen. Nå har du en påstand (trekking betales av framdrift) som kan sjekkes og endres uten å nevne «dominans» i det hele tatt: stå stille når båndet strammes, la løs line lønne seg. Sirkelen forsvant i det en uavhengig kjensgjerning kom inn.

Hva begrepet ikke betyr

Sirkelforklaring er ikke det samme som forklaringsfiksjon: sirkelen er formen (slutningen løper i ring), fiksjonen er dommen over resultatet (forklaringen er tom). En sirkel er én vanlig måte å ende opp med en fiksjon på, men de betegner ulike ting – én prosessen, én utfallet. Sirkelforklaring er heller ikke bundet til det mentale eller til individtrekk; formen kan omslutte hva som helst. Og den er ikke nominalfeilslutningen: der handler feilen om å forveksle et navn med en årsak, her om at slutningen er sirkulær. Det sirkelforklaring – og bare den – fanger, er den rent logiske rundgangen: at grunnen og det den begrunner, er samme påstand.

Vanlige misforståelser

• «Hvis konklusjonen er sann, er det ingen sirkel.» Jo. En sirkel kan godt ha en sann konklusjon; feilen er at begrunnelsen ikke tilfører noe – den gjentar konklusjonen.
• «Sirkelforklaring og nominalfeilslutning er samme sak.» De er søsken, ikke tvillinger: sirkelen er slutningsformen, navnefellen er trekket å forveksle benevning med årsak.
• «Å påpeke sirkelen er ordkløveri.» Tvert imot – det er det mest praktiske grepet som finnes: det tvinger fram en uavhengig, prøvbar påstand du faktisk kan handle på.

Kilder

• skinner1953