Læringskanaler

Fakta

Kort definisjon

En læringskanal er inngang–utgang-paret som spesifiserer en ferdighet: sansen som tar imot (se, høre, kjenne, tenke) og atferden som produserer (si, skrive, peke, gjøre). Kanalen skrives med inngangen først – SE/SI, HØR/GJØR, TENK/SKRIV.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Prøv dette nå: si ukedagene høyt. Lett. Si dem så baklengs. Samme sju ord, samme «kunnskap» – og tempoet ditt falt gjennom gulvet.

Det er kanalpoenget i et nøtteskall: hver kanal er sin egen ferdighet. SE/SI gangefakta og HØR/SKRIV gangefakta bruker det samme innholdet, men er målbart forskjellige prestasjoner, med hver sin frekvens og hvert sitt chart. Eleven som fyker i 60 per minutt når han ser kortet og sier svaret, kan krabbe i 12 når noen leser opp stykket og han skal skrive.

Kjenn etter på deg selv. Du leser sannsynligvis engelsk flytende. Snakker du det like flytende? Skriver du det? Samme «engelskkunnskap», fire kanaler, fire helt ulike nivåer. Alle språkbrukere kjenner dette i kroppen. Haughton ga det navn og et målesystem.

Og dermed løses et mysterium alle som trener noe, har møtt: eleven som «kunne det i går» og «har glemt alt i dag». Som regel er ingenting glemt. Det ble byttet kanal uten at noen sa fra.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Læringskanalene er en klassifikasjon, ikke en teori. De navngir hvilken inngang som foranlediger responsen, og hvilken utgang responsen har – og gjør det mulig å adressere en ferdighet presist nok til at to målinger av «samme» ferdighet faktisk måler det samme.

Inngangene som brukes i praksis er SE (fritt, tekst eller bilde), HØR, KJENN (taktilt) og TENK – der TENK betegner fri framhenting uten ytre stimulus. Utgangene er SI, SKRIV, PEK/VELG, GJØR (motorisk utførelse), TEGN og TAST. Krysningene navngir reelle ferdigheter: SE/SI er høytlesing og SAFMEDS; HØR/SKRIV er diktat; HØR/GJØR er å følge en muntlig instruksjon – og hundens respons på et verbalt signal; SE/GJØR er imitasjon og hundens respons på håndsignal; TENK/SI er fri gjenfortelling.

To mønstre i matrisen er verdt å kunne. TENK-inngangene er gjennomgående tyngre enn SE og HØR, fordi fri framhenting mangler den ytre stimulusen som ellers bærer responsen. Og SKRIV- og GJØR-utgangene er tyngre enn SI og PEK, fordi de krever mer motorisk arbeid per respons. Dette tyngdekartet er grunnlaget for kanaltrappen: bygg flyt i en lettere kanal først, og bruk den som springbrett mot den tyngre kanalen ferdigheten skal leve i. Et vanlig løp for faktastoff er SE/PEK → SE/SI → TENK/SI → TENK/SKRIV.

Kanalbegrepet er beskrivende, ikke forklarende, og det er en styrke: det postulerer ingen mekanisme, bare et skille som lar seg måle. At kanaler skiller seg fra hverandre i frekvens, er en empirisk observasjon fra store mengder chartdata, og den beste tilgjengelige evidensen for den er nettopp praktikergenererte data – konsistente, men i liten grad samlet i kontrollerte studier.

Grensen mot stimuluskontroll er verdt å holde skarp. At en hund responderer på håndsignal og ikke på verbalsignal, er et stimuluskontrollproblem, beskrevet presist av overføring av stimuluskontroll. Kanalbegrepet erstatter ikke den analysen; det legger til en måleadresse, slik at de to signalformene får hvert sitt pinpoint og hvert sitt chart i stedet for å bli slått sammen til «kan sitt». De to begrepene svarer altså på hvert sitt spørsmål: stimuluskontroll på hvorfor responsen henger sammen med den ene og ikke den andre foranledningen, kanalen på hvordan de holdes fra hverandre i målingen.

Den praktiske hovedbruken er revisjon: kryss av hvilke kanaler som faktisk øves, og hvilke som testes eller trengs. Hullene som åpenbarer seg, forklarer ofte hele prestasjonsspriket. En klasse som øver SE/SI og prøves i SE/SKRIV, har aldri trent kanalen prøven spør fra.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

«Hun kan jo sitt!» – på SE/GJØR, med kroppen din som halv prompt. «Hvorfor sitter hun ikke når jeg sier det?» – fordi HØR/GJØR aldri ble bygget som egen ferdighet.

Kontrasten mellom de to kanalene er lettere å se enn å tro på: film deg selv mens du gir det verbale signalet, og tell hvor mange ganger overkroppen din følger med. Hver medbevegelse er en SE-komponent du ikke visste at du leverte. Presisjonsversjonen av opplegget er å måle HØR/GJØR som eget pinpoint med eget chart, til frekvensen holder uten et eneste kroppshint.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

Gloseprøven, i kanaladresser: øves som SE norsk ord / SI engelsk. Testes som SE norsk / SKRIV engelsk – og i lytteprøven som HØR engelsk / SKRIV norsk. To av tre kanaler er aldri øvd. Da er ikke «dårlig glosehukommelse» en forklaring på resultatet; det er en beskrivelse av planens kanalhull.

Hva begrepet ikke betyr

Læringskanaler er ikke det samme som læringsstiler. Læringsstil-teorier hevder at individer har en foretrukket modalitet som undervisningen bør tilpasses – en påstand som har vært undersøkt gjentatte ganger og som ikke støttes av evidensen. Kanalbegrepet hevder noe helt annet, og langt mer beskjedent: at ferdigheten er kanalspesifikk, uavhengig av individet, og at man må øve i den kanalen ferdigheten skal brukes i. Sammenblandingen er vanlig og verdt å avvise eksplisitt.

Kanalen er heller ikke en påstand om indre prosesser. TENK-inngangen navngir at det ikke finnes en ytre stimulus, ikke hva som foregår.

Vanlige misforståelser

• «Kan man det i én kanal, kan man det.» Den mest kostbare misforståelsen i praktisk opplæring – og den er direkte målbar som feil.
• «Kanaler er læringsstiler.» Se over. Påstandene er ikke bare forskjellige; de er nesten motsatte.
• «Da må alt øves i alle kanaler.» Nei. Øv i den kanalen ferdigheten skal brukes i, og bruk lettere kanaler som trappetrinn dit.
• «Kanalskillet er bare en annen måte å si stimuluskontroll på.» De overlapper, men svarer på ulike spørsmål – se avsnittet over.

Historie

Eric Haughton innførte kanalnotasjonen i Lindsley-miljøet på 1960- og 70-tallet, som et biprodukt av å lese store mengder klasseromscharts: ferdigheter som burde vært like, hadde systematisk ulike frekvensfordelinger, og forskjellen fulgte inngangen og utgangen. Notasjonen gjorde det mulig å sammenligne charts på tvers av klasserom uten å blande ferdigheter, og ble dermed en forutsetning for det samme arbeidet som ga flytmålene og verktøyferdighetene.

Kilder

• lindsley1992
• binder1996
• johnsonlayng1992