Omvendtlokking

Fakta

Kort definisjon

Omvendtlokking er en leveringsprosedyre der håndens avstand er kontingensen: bevegelse mot maten fører til at hånden trekkes tilbake, og stillhet fører til at maten kommer nærmere. Over repetisjoner får leveringen diskriminativ funksjon.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Navnet sier alt: dyret lærer det motsatte av det vanlig lokking produserer. Ved lokking følger dyret etter maten. Ved omvendtlokking holder det seg i ro – og maten kommer til dyret.

Prosedyren er differensiell forsterkning i sin reneste form. Beveger dyret seg mot maten, trekkes hånden tilbake, og bevegelsen produserer ikke mat. Holder dyret posisjonen, føres hånden nærmere, og stillheten produserer at maten nærmer seg.

Over repetisjoner skjer det virkelig store: selve LEVERINGEN får diskriminativ funksjon. Den ankommende hånden blir signal om å bli, i stedet for om å strekke seg.

Kjenn på gevinsten. På et dyr uten denne læringen må hver eneste levering håndteres med tempo og bane. På et dyr MED den, arbeider leveringen for deg. Hver betaling styrker posisjonen den betaler i.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Prosedyren er differensiell forsterkning der den differensierende dimensjonen er dyrets egen bevegelse, og forsterkeren er reduksjon i avstand til maten. To feilmåter definerer utførelsen.

Den ene er kriteriebruddet: fortsetter hånden inn mens dyret strekker seg, forsterkes strekkingen, og prosedyren gjør det stikk motsatte av det den skal. Den andre er overkorrigeringen: trekkes hånden så brått eller langt at dyret forlater posisjonen helt, er repetisjonen tapt.

Merk hva som IKKE er en feil. At hånden måtte trekkes tilbake, er ikke en feil på lave nivåer – det er kriteriemålet. Andelen sykluser som fullføres uten tilbaketrekk, er selve målingen, og feilene er her bokstavelig talt måleenheten.

Det som skiller omvendtlokking fra ren leveringsteknikk, er at den endrer hva leveringen BETYR for dyret. En teknikk arbeider rundt dyrets tilbøyelighet til å strekke seg – bane og tempo redder posisjonen, repetisjon for repetisjon. Omvendtlokking bygger om kontingensen, slik at den ankommende hånden selv signaliserer at posisjonen skal holdes. Teknikk og prosedyre, omvei og ombygging.

Avgrensning mot «doggie zen». De to forveksles, og de er ikke det samme. «Doggie zen» – ikke Egtvedts uttrykk – er et generelt prinsipp: dyret beveger seg vekk fra noe det vil ha, og får det nettopp derfor. Det dekker selvkontroll i vid forstand. Omvendtlokking er den spesifikke belønningsteknikken der hånden beveges vekk når dyret følger etter, og navnet er valgt for å gjøre kontrasten til vanlig lokking synlig: ved lokking SKAL dyret følge godbiten. De overlapper delvis. De er ikke synonymer, og et generelt prinsipp kan ikke gjøre jobben til en definert prosedyre.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En hund som skal lære å bli sittende gjennom leveringen, strekker seg mot hånden. Hånden trekkes tilbake noen centimeter – akkurat nok til at strekkingen stopper – og føres inn igjen straks hunden har rettet seg opp. Etter noen økter blir hunden sittende når hånden nærmer seg. Andelen sykluser som fullføres uten tilbaketrekk, er ferdighetens hovedtall.

Historie

Termen har belegg av fire ulike slag, og de holdes atskilt her fordi de ikke tåler samme vekt.

Dokumentert. «Omvendtlokking» står i trykt bruk i Egtvedt og Køstes Lydighetstrening i teori og praksis (Canis Forlag, 2005), blant annet på s. 377. Boka er en omarbeidet og utvidet utgave av 2001-utgaven, og skrivingen startet i 2001 – ordet var etter alt å dømme i bruk i miljøet noen år før det kom på trykk.

Lansering. Begrepet ble lansert av Morten Egtvedt i hundetidsskriftet Canis. Selve lanseringsartikkelen er ikke gjenfunnet; det som finnes, er senere Canis-artikler som bekrefter lanseringen retrospektivt. Påstanden er derfor sannsynlig, ikke dokumentert – og den er falsifiserbar: den kan motstrides dersom skriftlige kilder viser andres bruk av ordet før 2005.

Uavhengig datert bruk. † Det tidligste offentlige treffet utenfor Canis’ egne utgivelser er et innlegg på nettforumet Hundesonen 16.03.2006, og ordet framstår som alminneliggjort der 09.07.2006. †-merket betyr det samme her som i kilder.yaml: dateringene er verifisert gjennom websøk av tredjepart, ikke lest fra primærkilden av leksikonredaksjonen.

Teknikken er eldre enn navnet. Å trekke hånden tilbake når dyret strekker seg etter den, er ingen ny oppfinnelse, og opphavet til selve prosedyren er udokumentert. Det som er datert over, er ordet – ikke handlingen.

Den engelske termen

«Reversed luring» føres som oppslagets engelske term. Historikken har samme form som den norske: uttrykket ble trolig lansert av Egtvedt og Køste i forelesninger på ClickerExpo i USA og spredte seg i klikkermiljøet derfra. Ingen datert engelsk bruk er funnet før 2006. Også dette står med forbeholdet over – det kan motstrides av skriftlige kilder som viser andres bruk av uttrykket tidligere.

Kilder

• koesteegtvedt2005