Big 6 + 6

Fakta

Kort definisjon

Big 6 + 6 er Haughton-miljøets katalog over grunnleggende motoriske komponenter: reach, point, touch, grasp, place, release – senere utvidet med twist, pull, push, tap, squeeze, shake. Det er verktøyferdighetene de fleste skoleoppgaver er bygget av.

Canis forklarer

Enkelt forklart

En elev som ikke får til skriveoppgaven, har kanskje ikke et skriveproblem.

Hun har kanskje et gripeproblem. Eller et plasseringsproblem. Blyanten kommer på plass, men langsomt nok til at all oppmerksomhet går med til å holde den – og da er det ingenting igjen til bokstavene.

Haughton og kollegene hans gjorde det man gjør når en sammensatt ferdighet ikke bygger seg: de gikk nedover. Og de fant at overraskende mye av skolearbeidet hviler på et lite knippe bevegelser.

De seks første: rekke, peke, berøre, gripe, plassere, slippe.

De seks neste: vri, dra, skyve, banke, klemme, riste.

Tolv bevegelser. De ser trivielle ut, og det er nettopp poenget: en komponent som er nesten flytende, stjeler kapasitet fra alt som bygges oppå den.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hva kilden faktisk sier. binder1996 fører listen tilbake til Haughton, i arbeid med Elizabeth Haughton, Anne Desjardins og Bev Palmer: et sett grunnleggende komponentferdigheter, opprinnelig kalt The Big 6 – reach, point, touch, grasp, place, release – og senere utvidet til The Big 6 Plus 6 med twist, pull, push, tap, squeeze, shake. Kilden nevner i tillegg en egen taksonomi for grovmotorisk kontroll av kropp, armer, ben og hode.

Hvorfor akkurat disse. De er valgt som komponenter, ikke som ferdigheter i seg selv. En sammensatt ferdighet som å skrive, bruke saks eller håndtere et instrument, består av dem i ulike kombinasjoner. Er én av dem treg, forplanter tregheten seg oppover uten å være synlig som «gripeproblem» – den viser seg som et skriveproblem.

Bruken i praksis. Katalogen er et diagnostisk verktøy for komponent–komposittanalyse: når komposittet ikke bygger seg, måles komponentene hver for seg mot egne frekvensmål. Den som ligger lavt, øves separat til den er flytende, og komposittet prøves på nytt.

Hva den ikke er. Ikke en uttømmende liste over menneskelig motorikk, og ikke en utviklingsskala. Den er et sett komponenter valgt fordi de går igjen i skoleoppgaver – utvalgskriteriet er praktisk nytte, ikke fullstendighet.

⚠️ Overføringen til hund er ikke gjort i litteraturen. Katalogen er utviklet for klasseromsarbeid, og de tolv bevegelsene forutsetter en hånd. Canis’ egen kanalmatrise løser samme oppgave for hund med andre utgangskanaler, og den er produktutvikling – ikke en oversettelse av Big 6 + 6.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev bruker lang tid på matteoppgaver med brøkbrikker.

Regningen er ikke problemet: hun plasserer brikkene i tre sekunder hver. Med place øvd til flytende frekvens faller oppgavetiden uten at noen har rørt matematikken.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En trener øver en hund til å bære en gjenstand over avstand.

Kjeden svikter i overleveringen. Det er ikke bæringen som er treg, men slippet – og det er en egen komponent som kan øves for seg. Prinsippet er Big 6 + 6-tanken; bevegelsen står ikke i Haughtons liste, som er skrevet for hånd og klasserom.

Hva begrepet ikke betyr

Big 6 + 6 er ikke en liste over alt et menneske kan gjøre med hendene. Det er et utvalg komponenter som går igjen i skoleoppgaver.

Det er heller ikke en modenhetsskala. En voksen kan ha en av de tolv på lav frekvens uten at det sier noe om utvikling.

Vanlige misforståelser

• «Bevegelsene er for enkle til å øves.» Enkelt og flytende er ikke samme sak, og det er flytnivået som avgjør om komposittet bygger seg.
• «Listen gjelder alle ferdigheter.» Den er valgt for klasseromsoppgaver.
• «Big 6 + 6 gjelder også hund.» Litteraturen gjør ikke den overføringen. Se merknaden over.
• «Tolv bevegelser er en fullstendig taksonomi.» Kilden nevner selv en egen grovmotorisk taksonomi ved siden av.

Kilder

• binder1996