Elevstyrt læring

Fakta

Kort definisjon

Elevstyrt læring er presisjonslæringens rollefordeling: læreren designer programmet, eleven teller og fører kartet. Poenget er ikke motivasjon, men måling – den som står nærmest atferden, er den som kan se den.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Hvem skal holde telleren?

Det vanlige svaret er «læreren», og det er som regel feil svar. Eleven er til stede i hvert eneste forsøk. Læreren er til stede i noen av dem, og ser resten gjennom hukommelse og inntrykk.

Rollefordelingen er derfor ikke et pedagogisk grep for å skape eierskap – selv om den ofte gjør det. Den er en måleteknisk beslutning. Data samlet av den som var der, slår data samlet av den som kom innom.

Fordelingen er delt, ikke overlatt:

• Læreren velger hva som skal måles, setter målsonen, og bestemmer hva som skjer når kurven ikke bøyer.
• Eleven teller, fører kartet, og ser kurven vokse.

Det siste leddet er det som overrasker folk: eleven ser sin egen kurve. Ikke en karakter i etterkant, ikke en samtale ved halvårsslutt – en linje som beveger seg fra dag til dag.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hvorfor det er en måling og ikke en holdning. Tre grunner, og de er uavhengige av hverandre:

• Dekning. Eleven er til stede i alle forsøk; ingen observatør utenfra er det.
• Umiddelbarhet. Registrering som skjer i øyeblikket, slipper hukommelsens filter. Se selvregistrering.
• Beslutningsnærhet. Den som fører kurven, ser flatingen samtidig som den skjer, ikke uken etter.

Forholdet til «eleven vet best». De to henger sammen, og de er ikke det samme. Eleven vet best er beslutningsregelen: er dataene flate, er det programmet som tar feil. Elevstyrt læring er rollefordelingen som gjør regelen praktisk mulig – en beslutningsregel om elevens data forutsetter at noen faktisk fører dem.

Hva læreren ikke gir fra seg. Programdesignet. Å la eleven telle er ikke å la eleven velge hva som skal øves, hvor lenge, eller hvilket mål som gjelder. Fordelingen er presis, og en uklar fordeling er verre enn ingen: en elev som tror hun også eier tiltaksvalget, får ingen hjelp når kurven flater ut.

Reaktiviteten følger med, og skal sies høyt. Å telle egen atferd endrer den – se observatørreaktivitet. Det er en gevinst i praksis og en feilkilde i tolkningen, og den første uka bør derfor ikke brukes som grunnlinje.

Aldersgrensen som ikke finnes. Presisjonslæringens erfaring er at svært unge elever fører kart når kartet er tilrettelagt. Grensen ligger i utformingen av registreringen, ikke i eleven.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En kursdeltaker fører selv antall markørutløsninger per økt, framfor at instruktøren gjør det på kurskvelden.

Instruktøren ser deltakeren i to timer i uka. Deltakeren trener seks. Kurven som kommer tilbake, dekker all treningen, ikke utsnittet instruktøren tilfeldigvis var vitne til.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev fører sin egen lesekurve etter hver ettminutts prøve.

Læreren beholder valget av tekst og av mål. Eleven ser at kurven steg tre dager på rad, og at den flatet ut på fredag. Samtalen på mandag begynner et helt annet sted enn «hvordan har det gått?».

Hva begrepet ikke betyr

Elevstyrt læring er ikke at eleven bestemmer hva som skal læres. Programdesignet blir hos læreren; det er registreringen og kartføringen som flyttes.

Det er heller ikke det samme som selvstendig arbeid. En elev kan arbeide alene uten å måle noe, og det er ikke elevstyrt læring i denne betydningen.

Vanlige misforståelser

• «Dette handler om motivasjon.» Motivasjonen er en bivirkning. Begrunnelsen er dekning og umiddelbarhet.
• «Da bestemmer eleven alt.» Nei – bare tellingen og føringen.
• «Elevens tall er mindre pålitelige.» De er samlet av den som var til stede i alle forsøk. Presisjonen sikres av definisjonen, ikke av hvem som holder telleren.
• «For små barn er det umulig.» Grensen ligger i skjemaets utforming.

Kilder

• lindsley1991
• lindsley1992