AB-design

AB design
BegrepSentralt begrepViderekommenStandard ABA

Fakta

Kort definisjon

Et AB-design måler en grunnlinje (A) og deretter en betingelse (B). Det viser at en endring falt sammen med tiltaket, men kan ikke utelukke at noe annet endret seg samtidig. Det er det svakeste designet – og det folk flest faktisk kjører.

Canis forklarer

Enkelt forklart

A er hvordan det står før du gjør noe. B er etter at du innførte tiltaket.

Ser kurven annerledes ut i B, har du sett en endring som falt sammen med tiltaket.

Ikke at tiltaket forårsaket den. Det er hele begrensningen, og den er verdt å ta på alvor: samme uke kan hunden ha blitt frisk, været skiftet, naboen flyttet, eller barnet begynt i barnehage. Designet kan ikke skille dem fra tiltaket ditt.

Så hvorfor bruke det? Fordi alternativet ofte ikke finnes. Å reversere et tiltak som virker, er sjelden forsvarlig — og noen ganger umulig: en ferdighet som er lært, kan ikke avlæres for eksperimentets skyld.

AB er derfor ikke et dårlig design. Det er et ærlig design, når man sier hva det kan og ikke.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hva som faktisk kan sluttes. At atferden endret seg, og når. Det er mer enn de fleste har, og det er nok til å beslutte hva man gjør videre. Det er ikke nok til å påstå årsak.

Hva som styrker et AB-design uten å endre det. Fire grep, i rekkefølge etter hvor billige de er:

  1. Lang, stabil grunnlinje. Jo lengre A er flat, jo mindre sannsynlig er det at endringen kom av seg selv i akkurat den uken.
  2. Skarp endring ved fasegrensen. Et brudd i nivå og retning nøyaktig ved linjen er vanskeligere å forklare med tilfeldigheter enn en gradvis dreining.
  3. Forutsagt retning. At du sa hva som ville skje før du gjorde det, teller.
  4. Replikasjon på neste individ. Se replikasjon. Fem AB-er som alle bøyer ved sin egen fasegrense, er noe helt annet enn ett.

Hvorfor det siste punktet er det viktigste. Et enkelt AB gir svak intern kontroll. En serie AB-er med fasegrenser på ulike tidspunkter nærmer seg logikken i et multippel grunnlinje-design – hver ny kurve som bøyer på sitt eget tidspunkt, gjør en felles ytre årsak mindre sannsynlig.

Fasegrensen skal tegnes. Uten en markert linje er designet ikke lesbart: leseren kan ikke se hvor A slutter og B begynner, og da forsvinner den ene opplysningen designet faktisk bærer.

Når AB er riktig valg. Når tiltaket ikke kan trekkes tilbake av etiske grunner, når atferden er irreversibel (en lært ferdighet), eller når beslutningen skal tas nå og et sterkere design ville tatt måneder.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En eier fører bjeffing i to uker (A), innfører matteøvelse, og fører fire uker til (B).

Kurven faller ved fasegrensen. Konklusjonen som holder: bjeffingen avtok da matteøvelsen begynte. Konklusjonen som ikke holder: matteøvelsen fjernet bjeffingen. Begge kan være sanne; bare den første er vist.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En lærer måler leseflyt i tre uker, innfører daglige ettminutts-timinger, og måler videre.

Kurven stiger. Samtidig fikk klassen ny timeplan. AB-designet kan ikke skille de to – men gjentas mønsteret hos neste elev som starter en annen uke, blir timeplanforklaringen stadig mindre sannsynlig.

Hva begrepet ikke betyr

Et AB-design er ikke et før–etter-mål. Det krever gjentatte målinger i begge faser; to enkeltmålinger er ikke et design.

Det er heller ikke verdiløst. Det er den svakeste av de eksperimentelle utformingene, og vesentlig sterkere enn ingen måling.

Vanlige misforståelser

  • «Kurven falt, altså virket tiltaket.» Den falt samtidig. Årsak krever mer.
  • «Et svakt design er ikke verdt å kjøre.» Det som ikke er verdt å kjøre, er ingen måling.
  • «AB kan ikke replikeres.» Serier av AB-er er nettopp veien til styrke.
  • «Grunnlinjen bør være kort så tiltaket kan begynne.» En kort grunnlinje er den enkleste måten å ødelegge designet på.

Kilder

  • sidman1960
  • johnstonpennypacker1993
Kategorier
Eksperimentelle design
Anvendelse
Hund, Skole, Barn, Egenutvikling
Situasjon
Måle framgang

Relaterte begreper

Overordnede begreper

Kilder

  1. Sidman, M. (1960). Tactics of Scientific Research: Evaluating Experimental Data in Psychology. Basic Books. · primærkilde
  2. Johnston, J. M.; Pennypacker, H. S. (1993). Strategies and Tactics of Behavioral Research. Lawrence Erlbaum Associates. · primærkilde

I begrepskartet

Interaktivt mini-kart kommer senere. Nærmeste naboer:

Slik siterer du dette oppslaget

Canis Leksikon. (2026). AB-design. Hentet 10. september 2026 fra https://leksikon.canis.no/leksikon/ab-design

Sist faglig oppdatert: 2026-09-10

Nyhetsbrev fra Canis

Få gratis tips om hundetrening — rett i innboksen!

Hold deg oppdatert på nytt fagstoff, nye kurs og andre nyheter fra Canis. Du kan melde deg av når du vil.

Du melder deg på nyhetsbrevet fra Canis og får e-post med treningstips, nye artikler og nyheter. Du får først en e-post der du må bekrefte påmeldingen. Du kan melde deg av når som helst — se personvernerklæringen.