Positiv straffP+

Fakta

Kort definisjon

Positiv straff er den operante prosessen der en stimulus tilføres etter en atferd, og atferden blir mindre sannsynlig senere. «Positiv» viser til at noe legges til, ikke at det er godt. Den er den ene av straffens to former.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Positiv straff er den ene av de fire grunnrutene i operant læring, og den enkleste å kjenne igjen på formen: det kommer noe etter atferden, og atferden avtar. Hunden hopper opp, det kommer et skarpt «nei», hoppingen blir sjeldnere – noe ble lagt til, og atferden gikk ned.

Her er «positiv» et matteord, ikke et godord. Det betyr pluss – at noe tilføres – akkurat som «positiv» i positiv forsterkning. Forskjellen mellom de to positive er hva som skjer med atferden: forsterkning får den til å øke, straff får den til å avta. Ordet «positiv» sier bare at noe kom til.

Dette oppslaget handler om selve ruten – hva som teknisk skjer, og hva den lett forveksles med. Om positiv straff virker godt, hva den koster i bivirkninger, og om man bør bruke den, er behandlet i straff og aversiv kontroll. Vi holder de spørsmålene der de hører hjemme og blander dem ikke inn her.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Positiv straff er én av de fire grunnprosessene i firefeltstabellen som krysser tilført/fjernet med øker/avtar. Den fyller ruten tilført + avtar: en stimulus presenteres kontingent på atferden, og atferdens framtidige frekvens synker. Som ved all straff er prosessen effektdefinert – noe teller som positiv straff bare hvis atferden faktisk avtar; ser man ingen reduksjon, har man per definisjon ikke straffet (den generelle effektdefinisjonen er behandlet i straff).

Forvekslingen som eier dette oppslaget: positiv straff vs. negativ forsterkning. Begge involverer typisk en aversiv stimulus, og derfor rotes de sammen. Skillet er likevel skarpt, og det ligger i to ting samtidig – hva som skjer med stimulusen, og hva som skjer med atferden:

• Positiv straff: aversiv stimulus tilføres → atferden avtar. (Rykket kommer når hunden drar → draing avtar.)
• Negativ forsterkning: aversiv stimulus fjernes eller unngås → atferden øker. (Rykket slutter når hunden gir etter → å gi etter øker.)

Ofte er de to sidene av samme hendelse: det samme båndrykket kan straffe det å dra og forsterke det å gå pent, avhengig av hvilken atferd man ser på. Nøkkelen er alltid å spørre: ble noe lagt til eller fjernet, og gikk atferden opp eller ned?

Prosedyrer som hører hjemme her. Alt som legger til noe og reduserer atferd, er positiv straff når det virker: et skarpt lydsignal ment å avbryte, en fysisk korreksjon, en ubehagelig konsekvens som følger en handling. Merk at klassifiseringen alltid avgjøres av effekten, ikke av utstyret eller intensjonen – en «korreksjon» som ikke reduserer atferden, er ikke positiv straff, uansett hva den kalles.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En hund snuser vedvarende på stekeovnen. Eieren monterer en bevegelsessensor som gir en kort lufttrykk-pfft hver gang hunden nærmer seg. Snusingen ved ovnen avtar. Teknisk er dette positiv straff: noe ble tilført (pfft), og atferden avtok. Observér at vi leser det av atferdstallet – hadde snusingen fortsatt, ville det ikke vært straff, bare et pust.

Kontrast som avslører forvekslingen: tenk deg i stedet at lufttrykket står på hele tiden og skrus av i det hunden trekker seg unna ovnen. Nå fjernes noe ubehagelig når hunden går vekk, og det å gå vekk øker. Samme apparat, motsatt prosess – det er negativ forsterkning, ikke positiv straff. Forskjellen er ikke utstyret, men hva som skjer med stimulusen og med atferden.

Hva begrepet ikke betyr

«Positiv» i positiv straff betyr ikke at noe er bra, hyggelig eller ønsket. Det er et teknisk fortegn: noe blir lagt til. Den positive straffen kan være svært ubehagelig; ordet «positiv» sier ingenting om det.

Positiv straff er heller ikke et mål på hvor hardt noe er. Et mildt lydsignal og et kraftig støt er begge positiv straff hvis de reduserer atferd – begrepet klassifiserer prosessen, ikke graden. Hva graden betyr, og hva som er forsvarlig, hører til straff og aversiv kontroll.

Vanlige misforståelser

• «Positiv straff er positivt/greit.» Nei – «positiv» betyr tilført, ikke godt. Ordet er et fortegn (pluss), ikke en vurdering.
• «Positiv straff og negativ forsterkning er det samme.» Nei. Begge kan bruke ubehag, men positiv straff tilfører og reduserer atferd, mens negativ forsterkning fjerner og styrker atferd. Sjekk alltid begge akser: tilført/fjernet og opp/ned.
• «Hvis jeg gjorde noe ubehagelig, straffet jeg positivt.» Bare hvis atferden faktisk avtok. Effekten avgjør – ikke at det var ubehagelig, og ikke at det var ment som en korreksjon.

Historie

Positiv straff inngår i den firdelingen av operante konsekvensvirkninger som B. F. Skinner formulerte (The Behavior of Organisms, 1938; Science and Human Behavior, 1953), der straff og forsterkning krysses med tilført og fjernet. Den systematiske eksperimentelle studien av straffens virkning og bivirkninger – som ligger til grunn for evidensdiskusjonen – er behandlet i straff, og gjentas ikke her.

Kilder

• skinner1953
• catania1998