Negativ forsterkningR−

Fakta

Kort definisjon

Negativ forsterkning er forsterkning der en stimulus fjernes eller uteblir etter atferden, slik at atferden blir mer sannsynlig senere. «Negativ» viser til at noe fjernes, ikke til at det er en straff: som all forsterkning ØKER den atferden.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Dette er begrepet flest tar feil av, og feilen sitter i ordet «negativ». Folk hører «negativ» og tenker straff, noe vondt, noe man ikke bør. Men «negativ» betyr bare fjernet – som et minustegn: du tar noe bort. Og det viktigste av alt: negativ forsterkning er forsterkning. Den øker atferden. Det er nettopp det som skiller den fra straff, som gjør det motsatte.

Slik ser den ut: noe ubehagelig er til stede, hunden gjør noe, og det ubehagelige forsvinner. Neste gang skjer atferden raskere, fordi den «slår av» ubehaget. Du strammer båndet lett; hunden gir etter og går med; du slipper opp. Det å gi etter ble forsterket – ikke ved at noe godt kom til, men ved at noe kjipt tok slutt.

Og her er den ubehagelige innsikten, sagt uten pekefinger: negativ forsterkning er overalt i praktisk hundetrening, også hos trenere som er sikre på at de aldri bruker aversiver. Hver gang et press, en lyd, en hånd eller en blokkering letter i det hunden gjør «riktig», er det negativ forsterkning som virker. Poenget her er ikke å anklage noen – det er at man ikke kan velge bort et prinsipp man ikke ser at man bruker. Å kjenne det igjen er første skritt mot å bestemme seg for hvor mye man vil lene seg på det.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Negativ forsterkning er den operante grunnprosedyren der en stimulus fjernes, reduseres eller uteblir kontingent på atferd, med det resultat at atferdens framtidige frekvens øker. I firdelingen av operante konsekvensvirkninger er den kombinasjonen fjernet og øker – logisk parallell til positiv forsterkning (tilført og øker), og skarpt forskjellig fra straff, som reduserer atferd.

Selve navnet er kilde til mest forvirring. «Negativ» er et retningsord (fjernet), ikke et verdiord (vondt), og ikke et signal om at det dreier seg om straff. At den fjernede stimulusen som regel er noe aversivt – et press, et ubehag, en trussel – forklarer hvorfor forvekslingen med straff er så seiglivet, men gjør den ikke riktigere. Straff og negativ forsterkning kan involvere det samme ubehaget, men de står på hver sin side av effekten: straff svekker atferden som fører til ubehaget, negativ forsterkning styrker atferden som fjerner det.

Negativ forsterkning virker gjennom to beslektede mekanismer. Ved flukt avslutter atferden et ubehag som allerede er til stede: hunden trekker seg unna det som klemmer. Ved unngåelse hindrer atferden at ubehaget inntreffer i det hele tatt, ofte styrt av et forvarsel: hunden gjør det den «skal» når den ser tegnet som varsler ubehag, og slipper dermed unna før noe skjer. Unngåelse er særlig seiglivet nettopp fordi den lykkes «usynlig» – ubehaget uteblir, så atferden opprettholdes uten at noen ser hva som driver den.

Den funksjonelle definisjonen gjelder her som ellers: noe teller som negativ forsterkning bare hvis atferden faktisk øker når stimulusen fjernes. Prosedyren inngår i Skinners opprinnelige analyse (1938, 1953) og er grundig beskrevet i den eksperimentelle litteraturen om flukt- og unngåelseslæring.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Et lavmælt, realistisk tilfelle: du går tur, hunden haler i båndet, og båndet strammer. I det hunden minsker draget og gir litt etter, slakner båndet – trykket mot brystet letter. Observér forløpet: en ubehagelig stimulus (stramt bånd) var til stede, hunden gjorde noe (ga etter), stimulusen forsvant, og «å gi etter for båndtrykk» blir hyppigere. Det er negativ forsterkning – enten du planla det eller ikke.

Kontrast som skiller den fra straff: samme tur, men nå rykker eieren hardt i båndet idet hunden begynner å hale, og halingen avtar over tid. Her ble en stimulus tilført (rykket) og atferden (å hale) avtok – det er positiv straff, ikke negativ forsterkning. Samme utstyr, samme hund, men motsatt plassering i firdelingen, fordi det ene økte en atferd ved å fjerne ubehag, det andre svekket en atferd ved å tilføre det.

Hva begrepet ikke betyr

Negativ forsterkning er ikke straff. Det er kanskje den viktigste enkeltsetningen i hele operant læring å få riktig. Straff svekker atferd; negativ forsterkning styrker den. At begge ofte involverer noe ubehagelig, endrer ikke at de trekker atferden i motsatt retning.

«Negativ» betyr heller ikke «dårlig» eller «uetisk». Ordet er en teknisk retningsangivelse. Om og når man bør bruke prosedyrer som hviler på fjerning av ubehag, er et eget spørsmål som handler om evidens og dyrevelferd – ikke noe som avgjøres av at ordet «negativ» har en dårlig klang.

Vanlige misforståelser

• «Negativ forsterkning er straff.» Nei. Forsterkning – positiv som negativ – øker atferd. Straff reduserer den. Navnet «negativ» sier bare at noe fjernes, ikke at atferden svekkes.
• «Jeg bruker aldri negativ forsterkning, jeg trener bare med godbiter.» Svært mange gjør det uten å vite det: alt fra båndtrykk som letter, til en hånd som trekkes tilbake, til at man slutter å mase i det hunden adlyder. Poenget er ikke at det er galt, men at det er vanskelig å forholde seg til noe man ikke ser at man gjør.
• «Negativ forsterkning betyr å ta bort en godbit.» Å fjerne noe hunden liker og dermed få atferden til å avta, er negativ straff, ikke negativ forsterkning. Negativ forsterkning fjerner noe hunden vil unngå, og øker atferden. Både retningen og effekten må stemme.

Historie

Negativ forsterkning inngår i B. F. Skinners opprinnelige firdeling av operante konsekvensvirkninger (The Behavior of Organisms, 1938; Science and Human Behavior, 1953). Flukt- og unngåelseslæring ble et stort eget felt i den eksperimentelle atferdsanalysen, der særlig unngåelse – atferd som opprettholdes av et ubehag som aldri inntreffer – har vært gjenstand for omfattende teoretisk arbeid.

I anvendt sammenheng er negativ forsterkning historisk undervurdert i selvforståelsen til deler av treningsmiljøet: mange tradisjonelle teknikker som bygger på press og lette (bånd, kroppspress, målrettet ubehag som opphører ved «riktig» respons) er negativ forsterkning, uavhengig av hva de kalles.

Kilder

• skinner1938
• skinner1953
• catania1998