Negativ straffP−

Fakta

Kort definisjon

Negativ straff er den operante prosessen der en stimulus – noe hunden vil ha – fjernes etter en atferd, og atferden blir mindre sannsynlig senere. «Negativ» viser til at noe tas bort, ikke at det er vondt. Den er den andre av straffens to former.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Negativ straff er ruten der du reduserer atferd ved å ta bort noe hunden vil ha. Valpen biter for hardt i leken, leken forsvinner med det samme, og hard biting avtar. Ingen ble påført noe vondt – tvert imot ble noe godt borte, og det var nok til å få atferden ned.

«Negativ» er igjen et matteord: minus, at noe fjernes. Det er samme «negativ» som i negativ forsterkning – forskjellen er retningen på atferden. Ved negativ straff tas noe godt bort og atferden avtar; ved negativ forsterkning tas noe ubehagelig bort og atferden øker.

Dette oppslaget handler om selve ruten – hva som skjer, og den ene forvekslingen som virkelig lurer folk: forskjellen på negativ straff og ekstinksjon. Om negativ straff er et godt valg, og hva den koster, er behandlet i straff – ikke her.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Negativ straff fyller ruten fjernet + avtar i firefeltstabellen: en stimulus individet vil ha, fjernes kontingent på atferden, og atferdens framtidige frekvens synker. Som all straff er den effektdefinert – det teller som negativ straff bare hvis atferden faktisk avtar (den generelle effektdefinisjonen ligger i straff).

Forvekslingen som eier dette oppslaget: negativ straff vs. ekstinksjon. Begge reduserer atferd, og begge kan se ut som «å ta bort noe godt» – derfor rotes de sammen. Men de gjør to forskjellige ting:

• Negativ straff fjerner et gode som en konsekvens av atferden – gjerne noe ved siden av, eller en pågående tilgang. Leken tas bort; hunden settes ut av situasjonen et øyeblikk.
• Ekstinksjon holder tilbake nettopp den forsterkeren som opprettholdt atferden – atferden får ikke lenger sin vante betaling, og dør ut fordi den ikke lenger virker.

Litmustesten er: hva er det som fjernes? Holder du tilbake det atferden levde av (ingen utbetaling for akkurat denne atferden), er det ekstinksjon. Tar du bort et annet gode, eller en bredere tilgang, som en kostnad for atferden, er det negativ straff. I praksis blurres de: snur du deg vekk fra en hund som hopper for oppmerksomhet, kan det leses som ekstinksjon (du holder tilbake oppmerksomheten som forsterket hoppingen) – men fjerner du i tillegg en pågående lek eller leder hunden ut av rommet, har du lagt en negativ straff oppå. Nettopp fordi samme håndgrep kan analyseres begge veier avhengig av hva som opprettholdt atferden, er dette et av de vanligste forvekslingspunktene.

Prosedyren som oftest hører hjemme her, er time-out: kort, kontingent tap av tilgang til forsterkning (leken stopper, oppmerksomheten trekkes, hunden føres rolig ut av situasjonen). Klassifiseringen avgjøres av effekten: virker det ikke reduserende, er det ikke negativ straff, uansett hva som ble tatt bort.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Du leker dragkamp. Hver gang hundens tenner treffer hånden din, slipper du tauet og leken tar pause i ti sekunder. Tannkontakt mot hånd avtar de neste rundene. Teknisk er dette negativ straff: noe hunden ville ha (leken), ble fjernet kontingent på atferden, og atferden avtok. Observér at ingenting ubehagelig ble påført – godet ble borte, det var alt.

Kontrast mot ekstinksjon, så skillet sitter: en hund som klorer på deg for oppmerksomhet. Gir du konsekvent ingen oppmerksomhet på kloringen, holder du tilbake nettopp det som forsterket den – det er ekstinksjon. Men fører du hunden ut av rommet i ti sekunder når den klorer, fjerner du en bredere tilgang som en kostnad – det er negativ straff. Ofte gjør trenere begge deler på én gang; poenget er å vite hvilken prosess som faktisk bærer effekten, så du kan feilsøke når det ikke virker.

Hva begrepet ikke betyr

«Negativ» i negativ straff betyr ikke at noe er vondt, hardt eller aversivt. Det betyr at noe tas bort – og det som tas bort, er nettopp noe godt. Negativ straff kan gjennomføres helt uten ubehag i vanlig forstand.

Negativ straff er heller ikke det samme som ekstinksjon, selv om begge senker atferd ved fravær av noe godt. Skillet ligger i hva som fjernes: den opprettholdende forsterkeren (ekstinksjon) eller et annet gode / en bredere tilgang som kostnad (negativ straff).

Vanlige misforståelser

• «Negativ straff er hardere/verre enn positiv straff.» Nei – «negativ» betyr fjernet, ikke verre. Negativ straff innebærer ofte ingen fysisk ubehag; den tar bort noe godt.
• «Å ignorere en atferd er negativ straff.» Som regel ikke – det er oftere ekstinksjon (du holder tilbake forsterkeren som opprettholdt atferden). Negativ straff fjerner et annet gode eller en bredere tilgang som konsekvens.
• «Time-out er straff i moralsk forstand.» Nei – time-out er en teknisk prosedyre (kontingent tap av tilgang til forsterkning). Om og hvordan den bør brukes, hører til straff, ikke hit.

Historie

Negativ straff inngår i Skinners firdeling av operante konsekvensvirkninger (The Behavior of Organisms, 1938; Science and Human Behavior, 1953), som den ruten der en tilgjengelig forsterker fjernes for å redusere atferd. Prosedyren time-out fra forsterkning ble utviklet og studert i den anvendte atferdsanalysen som en konkret realisering av prinsippet. Diskusjonen om straffens virkning og forsvarlighet ligger i straff.

Kilder

• skinner1953
• catania1998