Feilrate

Fakta

Kort definisjon

Feilrate er frekvensen av gale responser – feil per tidsenhet, ikke feil som andel av forsøkene. Lest for seg er den en diagnostisk kurve, og de mest nyttige avlesningene er nettopp dem en prosent ikke kan vise.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Feil telles som frekvens, ikke som prosent. Det høres like ut. Det er det ikke.

En elev gjør 5 feil på ett minutt i uke én, og 5 feil på ett minutt i uke fire. Feilraten står stille. Men i uke én løste hun 10 oppgaver, og i uke fire løser hun 60. Prosenten stupte fra 33 % til 8 % – og likevel er hun ikke blitt sikrere, hun er blitt raskere.

Det er nøyaktig denne forskjellen feilkurven finnes for å gjøre synlig.

Og den har en avlesning til som er verdt hele oppslaget: feilkurven kan stige mens korrektkurven stiger. Det ser galt ut og er som regel et godt tegn — eleven prøver mer, og en del av det nye er feil. En elev som slutter å gjøre feil, har ofte sluttet å strekke seg.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Regnemåten. Antall feil delt på telletiden. Ikke delt på antall forsøk – det er prosent, og det er et annet mål med et tak.

De fire bildene, som er hele grunnen til at kurven leses for seg. Sammen med korrektkurven gir feilkurven fire mønstre, og de krever fire ulike tiltak:

• Korrekte opp, feil ned. Læring. Ikke rør noe.
• Korrekte opp, feil opp. Eleven strekker seg. Som regel sunt, og det går over av seg selv når ferdigheten setter seg. Ikke bremse her.
• Korrekte flate, feil ned. Eleven er blitt forsiktig. Ofte et tegn på at feil koster for mye – i tid, i korrigering, eller i ubehag.
• Korrekte flate, feil opp. Det eneste bildet som krever inngrep straks. Materiellet er for vanskelig, eller forutsetningene mangler.

Hvorfor null feil ikke er målet. En feilkurve på null over tid betyr som regel at oppgaven er for lett, ikke at ferdigheten er perfekt. Den treffer også gulveffekten: under én feil per telletid kan ikke måles, og reell videre framgang blir usynlig.

Feilrate og feiltyper. Én kurve svarer på hvor mye, ikke på hva. Skal man vite hvor lekkasjen sitter, må feiltypene kodes hver for seg selv om de føres samlet som ett deselerasjonsmål. Det er oppdelingen som gjør kurven handlingsrettet.

Forholdet til paret. Feilraten er den ene halvdelen av korrekte og feil, og den skal normalt leses sammen med makkeren sin. Dette oppslaget finnes fordi kurven i tillegg bærer avlesninger alene – særlig retningen, som er uavhengig av hva korrektkurven gjør.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En trener fører feil i markørutførelsen: markøren kom for sent, for tidlig, eller uteble.

Feilraten stiger fra 2 til 4 per minutt i uke tre. Panikk? Nei – korrektkurven steg fra 8 til 22 i samme periode. Treneren jobber raskere og treffer oftere; feilene fulgte med opp, og de falt av seg selv i uke fem.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev har hatt null feil på gangefakta i fire uker, og korrektkurven står flatt på 30.

Null feil ser ut som mestring. Det er et gulv: arket er for lett, og det finnes ikke rom for å vise at noe blir bedre. Med vanskeligere ark kom feilene tilbake – og korrektkurven begynte å stige igjen.

Hva begrepet ikke betyr

Feilrate er ikke feilprosent. Den ene har tid i nevneren, den andre har forsøk, og de kan bevege seg i hver sin retning samtidig.

Den er heller ikke et mål på innsats eller på hvor flink eleven er. En stigende feilkurve ved stigende korrektkurve er som regel et tegn på at eleven strekker seg.

Vanlige misforståelser

• «Feil skal alltid ned.» Ikke når korrektkurven stiger samtidig.
• «Null feil er målet.» Null feil over tid betyr som regel for lett oppgave.
• «Feilrate og feilprosent er samme sak.» Ulik nevner, ulikt svar.
• «Én feilkurve holder.» Den sier hvor mye, ikke hva. Kod feiltypene.

Kilder

• whiteneely2012
• lindsley1992
• johnstonpennypacker1993