Innlæring og flyt

Fakta

Kort definisjon

Innlæring er å få responsen riktig; flyt er å få den riktig på et frekvensnivå som gjør at den holder. Det er to faser med ulike kriterier og ulike prosedyrer, og å stoppe etter den første er den vanligste grunnen til at ferdigheter forsvinner.

Canis forklarer

Enkelt forklart

«Den kan det» og «den kan det flytende» er to forskjellige påstander. Å blande dem er den dyreste feilen i praktisk opplæring.

Innlæringsfasen handler om å få responsen riktig i det hele tatt. Kriteriet er nøyaktighet. Prosedyrene er de kjente: forming, ledetråder, små steg, feilfri innlæring. Målet er at det skjer.

Flytfasen begynner der innlæringen slutter. Responsen er riktig – nå skal den bli rask nok til å bære noe. Kriteriet er frekvens mot et flytmål. Prosedyren er en annen: korte, tidsavgrensede sprinter der tempoet bygges uten at nøyaktigheten faller.

Og her er den dyre feilen: de fleste opplegg avsluttes ved slutten av innlæringsfasen. Responsen er riktig, alle er fornøyde, prosjektet lukkes.

Så kommer sommerferien, den lange økta, treningsplassen med hunder rundt – og ferdigheten er borte. Den var aldri bygget ferdig. Den var lært.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hvorfor de to fasene krever ulike prosedyrer. I innlæringsfasen er tempopress direkte skadelig: fart før responsen er pålitelig, gir raskere feil og etablerer dem. I flytfasen er det motsatt – uten tidsavgrensning og tempo skjer det ingen frekvensvekst i det hele tatt, og fasen tar aldri slutt. Verktøyene som virker i den ene fasen, er derfor ikke bare unødvendige i den andre; de motarbeider den.

Overgangen har et sted. Den går der nøyaktigheten er pålitelig nok til at tempo kan bygges uten at feilene følger med. I praksis leses det av kurvene: når feilkurven ligger lavt og stabilt, kan korrekt-kurven skyves. Stiger begge samtidig, er overgangen tatt for tidlig – det bildet er gambleren.

Hvorfor flytfasen ofte hoppes over. Tre grunner, alle forståelige. Innlæringen føles som slutten, fordi den synligste endringen skjer der. Nøyaktighet er lett å måle, mens tempo krever et måleapparat. Og det finnes sjelden noen som etterspør frekvensen – ingen prøve, ingen eier, ingen instruktør spør «hvor mange per minutt?».

Hva flytfasen kjøper. Nøyaktig det flytgevinstene tester: at ferdigheten holder etter opphold, over lengre økter, under forstyrrelse, at den melder seg der den trengs, og at den lar seg kombinere med andre. Ingen av delene følger av at responsen er riktig.

Kriteriet «mestret ved 80 % over tre økter». Den typen kriterium er et innlæringskriterium, og det er en av grunnene til at ferdigheter avsluttes for tidlig: det måler bare nøyaktighet, og har ingen tempokomponent. Se flytmål for alternativet.

Merk at fasene gjelder per ferdighet, ikke per elev. Samme elev kan være i flytfasen på én komponent og i innlæringsfasen på en annen samme dag. Det er komponenten som har en fase.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Hunden lærer «gå til matta». Etter to uker går den dit hver gang den får signalet – innlæringen er i havn, og de fleste ville stoppet her.

Flytfasen begynner nå: korte sprinter der antall korrekte per minutt bygges til flytmålet. Det er den fasen som avgjør om matta fungerer den dagen det ringer på døra – altså den dagen ferdigheten skulle vært til nytte.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev har lært å avkode et nytt lydpar korrekt. Skolen krysser av: mestret.

Uten flytfasen ligger avkodingen på 8 per minutt, og eleven bruker all oppmerksomhet på lydene når han skal lese en setning. Ferdigheten er riktig og for dyr til å brukes til noe.

Hva begrepet ikke betyr

Skillet betyr ikke at innlæringsfasen er mindre viktig. Uten korrekt respons finnes det ingenting å bygge tempo på, og tempo bygget på en feil er verre enn ingen tempo.

Det betyr heller ikke at all atferd skal gjennom en flytfase. Ferdigheter som aldri skal bære noe annet – som brukes én gang, eller alltid med rikelig tid – trenger den ikke. Spørsmålet er hva ferdigheten skal brukes til.

Vanlige misforståelser

• «Når den kan det, er vi ferdige.» Det er slutten på fase én av to.
• «Flyt kommer med tiden.» Den kommer med tidsavgrenset øving mot et frekvensmål. Uten det ligger ferdigheten der den ble forlatt.
• «Tempopress hører ikke hjemme i opplæring.» Ikke i innlæringsfasen. I flytfasen er det selve prosedyren – og målestokken er egen fortid, ikke andre.
• «En elev er enten i innlæring eller i flyt.» Fasen gjelder ferdigheten, ikke personen.

Kilder

• binder1996