Kryssing

Fakta

Kort definisjon

Kryssing er læringsbildet der feilkurven starter over korrekt-kurven og de to senere bytter plass. Dagen de krysser, markerer punktet der eleven gjør mer riktig enn galt, og den er verdt å merke seg.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Noen ganger begynner et prosjekt med at det går mer galt enn riktig. Kryssene ligger over prikkene på arket, og det ser motløst ut.

Så skjer det noe: prikkene klatrer, kryssene synker, og en dag passerer de hverandre. Det er kryssingen.

Bildet er vanlig og oppløftende tidlig i vanskelig stoff. Det betyr ikke at eleven var dårlig før – det betyr at oppgaven var ny. Og krysningsdagen er en av de få dagene i et læringsprosjekt der noe skjer på en måte alle rundt bordet ser med én gang: eleven gikk fra flest feil til flest riktige.

Den dagen fortjener å bli lagt merke til. Skriv den på arket. Si det høyt.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hva bildet forutsetter. Kryssing kan bare oppstå når begge kurver føres på samme ark – altså i et korrekte-og-feil-oppsett. Uten feilkurven finnes det ingenting å krysse, og det er en av de tydeligste grunnene til at tradisjonen fører begge.

Hva den ikke forutsetter. Kryssing krever ikke at feilene når gulvet, og ikke at flytmålet er i nærheten. Den er et tidlig bilde, og det er nettopp derfor den er nyttig: den gir et synlig holdepunkt i en fase der nivået fortsatt er langt fra målet og motivasjonen ofte er skjørest.

Forholdet til kjever. De to henger sammen, men er ikke det samme. Kjever beskriver at gapet mellom kurvene åpner seg; kryssing beskriver det ene øyeblikket der de bytter plass. I et typisk forløp kommer kryssingen først og kjevene etterpå – kurvene passerer hverandre, og deretter fortsetter de fra hverandre. Ser man kjever uten at det noen gang var en kryssing, betyr det ganske enkelt at eleven aldri gjorde flere feil enn riktige.

Standardresponsen. I motsetning til kjever utløser ikke kryssing en endring i opplegget – den utløser en markering. Konvensjonelt noteres dagen som en merknad på arket. Begrunnelsen er praktisk: krysningsdagen er den mest lesbare enkelthendelsen i hele forløpet, og den beste anledningen til å vise eleven hva dataene faktisk viser. Kartet brukes her til det tradisjonen mener det skal brukes til – ikke bare beslutninger, men eierskap til egen framgang.

Når kryssingen uteblir. Ligger kryssene over prikkene i mange uker uten å nærme seg, er det ikke bildet som er problemet – det er skiven. Materialet er for vanskelig, og oppgaven er å gjøre den tynnere. Samme diagnose som ved gambleren i læringsbilde, og samme respons.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En hund lærer å slippe en gjenstand på signal. De første to ukene måtte signalet gjentas oftere enn hunden slapp på første forsøk – kryssene lå over prikkene.

I uke tre passerer de hverandre. Fra da av gjør hunden det riktig oftere enn den bommer. Ingenting i opplegget endres den dagen; føreren noterer den på arket og fortsetter.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev begynner på et nytt lydpar i lesing og gjør 12 feil og 5 riktige per minutt den første uka. Kurvene beveger seg mot hverandre, og i uke to krysser de på rundt 8 per minutt.

Læreren viser eleven arket og peker på krysset. Det er første gang eleven ser sin egen framgang som noe annet enn en påstand fra en voksen.

Hva begrepet ikke betyr

Kryssing er ikke et mål i seg selv. Den sier at forholdet mellom riktig og galt har snudd, ikke at ferdigheten er brukbar. Flytmålet ligger som regel langt over krysningspunktet.

Den er heller ikke en garanti for at det fortsetter. To kurver kan krysse og krysse tilbake, og da er det spretten som gjør det – ikke læringen. Les båndet før du feirer en kryssing i et bredt sprettbånd.

Vanlige misforståelser

• «Kryssing betyr at eleven har lært det.» Nei. Den betyr at det nå går mer riktig enn galt.
• «Kryssing og kjever er samme bilde.» Nei – kryssing er ett øyeblikk, kjever er en utvikling.
• «Uteblir kryssingen, er eleven feil plassert.» Vanligvis er det skiven som er for tykk, ikke eleven som er feil.
• «Krysningsdagen bør utløse en endring.» Nei, den bør utløse en markering. Endres noe der, vet man ikke etterpå hva som drev fortsettelsen.

Kilder

• lindsley1992
• whiteneely2012