RESAARESAA

Fakta

Kort definisjon

REAPS og RESAA er akronymene for de målbare virkningene flyt defineres ved: retensjon, utholdenhet, anvendelse, og enten prestasjonsstandarder (REAPS) eller stabilitet og adduksjon (RESAA). De gjør «flytende» om fra en vurdering til en sjekkliste av tester.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Du tror eleven – eller hunden – er flytende. Hvordan finner du ut om det stemmer?

Her er listen, og den er gull verdt nettopp fordi den er konkret:

Retensjon – husker hen ferdigheten etter to uker uten øving? Endurance – holder tempoet i en dobbelt så lang økt? Stabilitet – står prestasjonen seg med radio på og folk i rommet? Application – dukker ferdigheten opp, uoppfordret og korrekt, inne i nye og større oppgaver? Adduksjon – kombinerer den seg med andre flytende deler til noe du aldri har undervist?

Fem spørsmål, fem målinger du faktisk kan gjennomføre – med klokke og chart, som alt annet.

Legg merke til hva listen forvandler. «Flytende» går fra å være et honnørord til å være en påstand noen kan etterprøve. Og motsatsen er like klar: mangler gevinstene, var nivået ikke flytende, uansett hvor flink utøveren virket på en god dag.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Akronymene finnes i to varianter, og det er verdt å kjenne begge, siden litteraturen veksler.

REAPS er Binders klassiske oppsett: Retention, Endurance, Application, Performance Standards. Merk at P-en ikke er en gevinst, men et krav til metoden – at det finnes tallfestede standarder å måle mot.

RESAA – Retention, Endurance, Stability, Application, Adduction – erstatter prestasjonsstandardene med to flere gevinster: stabilitet under distraksjon, og adduksjon. Varianten er særlig brukt i autismefeltet, og den er den mest komplette listen over selve virkningene.

Hver bokstav svarer til et eget oppslag og en egen sjekk:

• Retensjon – en vanlig timing etter en planlagt pause. Prikk på eller nær nivået: gevinsten er dokumentert. Betydelig fall: flytmålet var for lavt, eller ferdigheten ble forlatt for tidlig.
• Utholdenhet – en forlenget timing, typisk tre til fem ganger normal telletid. Spørsmålet er hvor mye frekvensen faller når vinduet utvides.
• Stabilitet – vanlig timing under planlagt forstyrrelse, sammenlignet med rolige forhold.
• Anvendelse – oppgaver der ferdigheten trengs men ikke etterspørres.
• Adduksjon – mindre en prosedyre enn en observasjon: legg til rette for situasjoner der flere flytende komponenter kan kombineres til noe uundervist, og se om det skjer.

Sjekkene kalibrerer systemet, ikke bare eleven. Det er den underkommuniserte funksjonen. Består eleven, er flytmålet validert. Stryker eleven gjentatte ganger til tross for nådd frekvens, er det flytmålet selv som er satt for lavt for denne ferdigheten, og målet justeres opp. Haughton fant de opprinnelige flytmålene ved å lese tusenvis av charts; en praktiker finjusterer sine egne ved å lese sine egne.

Evidensgrunnlaget. Kjernepåstanden – at disse gevinstene faktisk følger av høyt frekvensnivå – er empirisk, og den beste tilgjengelige evidensen gir moderat støtte. Grunnlaget er sterkest for retensjon og utholdenhet, der sammenhengen med automatisering også er godt dokumentert i kognitiv psykologi utenfor presisjonslæringen. Det er svakest for adduksjon, som er godt demonstrert i enkelttilfeller, men vanskelig å predikere. Litteraturen består i stor grad av praktikergenererte chartdata og små studier fra miljøer som selv utviklet rammeverket, og aggregatet er gradert deretter.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Hunden ligger på 18–20 korrekte signalresponser i minuttet i ettminutts sprinter. Er den flytende?

Sjekkene, i praksis: én fire minutters arbeidsøkt (utholdenhet – holdt frekvensen seg?). Én sprint med nabohunden bak gjerdet (stabilitet – hvor mye falt den, og var den innhentet dagen etter?). En sprint etter to ukers pause (retensjon). Responsen i en ny park, uoppfordret, midt i noe annet (anvendelse).

Kontrasten til den vanlige vurderingen er poenget: «hun kan det godt nå» er en følelse. «62 per minutt med bommene på gulvet, holdt gjennom fem minutter, med forstyrrelse, etter tre ukers pause, og hun bruker det i nye situasjoner» er en påstand med fem dokumenterte deler.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev når flytmålet på gangefakta i mai. Uten sjekker er «ferdig» en avkrysning. Med sjekker er det en verifisert påstand – og retensjonssjekken i august er den som avgjør om mai-arbeidet faktisk sparte høsten, eller om det var et av de mange temaene som må læres på nytt.

Hva begrepet ikke betyr

REAPS og RESAA er ikke en teori om hvorfor flyt virker. De er en liste over virkninger, valgt fordi de er målbare.

De er heller ikke en rangering. Bokstavene er ikke trinn man går gjennom i rekkefølge; de er uavhengige egenskaper som kan sjekkes hver for seg.

Vanlige misforståelser

• «REAPS og RESAA er to konkurrerende modeller.» Nei – to overlappende akronymer for samme idé, med litt ulikt utvalg. RESAA er den mest komplette listen over gevinster.
• «Gevinstene kommer automatisk når frekvensmålet nås.» De antas ikke, de måles. Hele poenget med listen er at den er testbar, også når den svikter.
• «P-en i REAPS er en gevinst.» Nei. Performance standards er kravet om at det finnes tallfestede mål å måle mot.

Kilder

• binder1996
• johnsonlayng1992