Responsmuligheter per minutt

Fakta

Kort definisjon

Responsmuligheter per minutt er antall anledninger eleven får til å respondere i løpet av et minutt undervisning. Binder og medarbeidere brukte det som indikator på undervisningens effektivitet: målet sier noe om opplegget, ikke om eleven.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Her er et tall nesten ingen måler, og som avslører mer om undervisningen enn de fleste andre: hvor mange ganger får eleven faktisk lov til å gjøre noe i løpet av et minutt?

Ikke hvor mange minutter timen varer. Ikke hvor mye du rakk å gå gjennom. Hvor mange anledninger til å respondere eleven fikk.

Kildens tall er verdt å stoppe ved. I typiske prøvebaserte prosedyrer for å lære alvorlig funksjonshemmede elever å lese, forekom det 12 eller færre anledninger til å respondere per minutt. Til sammenligning: en kompetent høytleser presterer 250 ord i minuttet eller mer.

Forskjellen er ikke elevens. Den er oppsettets.

Og det er poenget med målet: det peker på deg, ikke på eleven. Er tallet lavt, er det opplegget som skal endres — færre avbrudd, mindre venting, kortere instruksjoner, mer materiale innen rekkevidde.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Kildens bruk. binder1996 beskriver hvordan Binder og medarbeidere brukte response opportunities per minute som en indikator på undervisningens effektivitet. Målsettingen var tredelt: å frigjøre den som utfører atferden, til å respondere på sin egen høyeste frekvens; å gi mange anledninger til å respondere; og å fjerne avbrudd i oppmerksomheten. Kilden beskriver arbeidet med å fjerne ytre foranstilte ledetråder, korrigerende tilbakemelding og andre avbrudd mellom forsøk så raskt som mulig, og å utvikle prosedyrer som akselererer uavbrutt korrekt responderende.

Hvorfor det er et mål på oppsettet. Dette er skillet som gjør begrepet nyttig, og det er verdt å holde skarpt:

• Frekvens måler hva eleven gjør. Den kan bare bli høy hvis anledningene finnes.
• Responsmuligheter per minutt måler hvor mange anledninger opplegget tilbyr. Den er et tak over frekvensen.

Er taket 12, kan ingen elev nå 60 – uansett hvor godt de kan stoffet. Det er derfor kilden knytter målet til instruksjonell effektivitet framfor til læring.

Hva som spiser anledninger. Kilden peker på det konkrete: instruksjoner mellom hvert forsøk, korrigerende tilbakemelding etter hver respons, venting på tur, materiell som må hentes. Hver av dem er godt ment, og hver av dem koster anledninger.

Sammenhengen med nøyaktighetsbaserte mål. Kilden gjør et poeng av at nøyaktighetsbaserte måleprosedyrer ikke er følsomme for disse forskjellene i atferd og undervisningsprosedyrer, med henvisning til Barrett (1979). To opplegg kan gi samme prosent riktige og ha ti ganger så stor forskjell i anledninger per minutt. Prosenten ser dem ikke.

Praktisk måling. Tallet krever ingen apparatur: tell hvor mange ganger eleven fikk anledning til å respondere i ett minutt av en vanlig økt. Sammenlign med hvor mange responser som faktisk kom. Er de to tallene like, er oppsettet stramt; er det stor forskjell, ventes det mye.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En trener kjører en økt der hun setter opp riggen, gir signal, roser, henter godbit fra skapet og begynner på nytt. Telling viser 6 anledninger per minutt.

Hun flytter godbitene til lomma, forbereder ti repetisjoner før økta starter, og kutter rosen til markøren. 22 anledninger per minutt. Samme hund, samme tid – nesten fire ganger så mye trening.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En klasse leser høyt etter tur. Hver elev får respondere i to minutter av en 45-minutters time.

Regnestykket er ubehagelig, og det er det som gjør målet verdt å bruke: eleven som trenger mest øving, får minst av den – ikke fordi noen vil det, men fordi oppsettet fordeler anledninger på den måten.

Hva begrepet ikke betyr

Responsmuligheter per minutt er ikke det samme som frekvens. Frekvensen er responsene som kom; dette er anledningene som fantes.

Det er heller ikke et argument for å fjerne all tilbakemelding. Kilden beskriver at avbrudd fjernes mellom forsøk for å bygge uavbrutt responderende – tilbakemeldingen flyttes til etter blokka, og i presisjonslæringen er kartet selv en av bærerne av den.

Vanlige misforståelser

• «Mer tid gir mer øving.» Bare hvis anledningene per minutt er høye. Lang økt med lavt tall gir lite.
• «Dette måler elevens innsats.» Det måler oppsettet. Eleven kan ikke respondere oftere enn anledningene tillater.
• «Å fjerne avbrudd betyr å slutte å veilede.» Det betyr å flytte veiledningen ut av responskjeden.
• «Tallet er interessant for skole, ikke for hundetrening.» Det er trolig der forskjellen er størst – økter med mye rigg og lite responderende er svært vanlige.

Kilder

• binder1996